Høyre om i kulturpolitikken?

Høyres Olemic Thommessen mangler kulturpolitiske ambisjoner og er et usikkert kort for kulturlivet.

LITE AMBISIØS: Lite tyder på at det er et valgår, og enda mindre på at Olemic Thommessen har ambisjoner om å bringe kulturpolitiske saker inn i valgkampen, skriver kronikkforfatteren. Foto: Nina Hansen
LITE AMBISIØS: Lite tyder på at det er et valgår, og enda mindre på at Olemic Thommessen har ambisjoner om å bringe kulturpolitiske saker inn i valgkampen, skriver kronikkforfatteren. Foto: Nina HansenVis mer
Meninger

Hvor høyt vi prioriterer kunst og kultur sier noe om hvem vi er, hva vi vil være og hvordan vi forholder oss til hverandre. Olemic Thommessen, som er lansert som Høyres kandidat til kulturminister, burde vise oss mer av sine prioriteringer før valget. Sommerintervjuene med ham innfrir ikke forventningene.

Norge fikk sitt eget kulturdepartement for første gang i 1982, under navnet Kultur- og vitenskapsdepartementet. Det var Kåre Willochs regjering som ga ansvaret for kultursaker, høyere utdanning og forskning til det nye departementet. Lars Roar Langslet ble vår første kulturminister. Høyre har altså tradisjon for god kunst- og kulturpolitikk. Det er derfor dobbelt skuffende å lese Thommessens manglende kulturpolitiske ambisjoner.

Intervjuene forteller kanskje mest om hvor lite gjennomslag han har hatt i sitt eget parti. Han avlyser alle ambisjoner om fortsatt vekst i de offentlige budsjettene eller videreutvikling av kulturpolitiske virkemidler og tiltak.

En av endringene Thommessen vil gjøre, er å skaffe flere kilder til finansiering av kunst og kultur. Dette høres forlokkende ut. Har du fått nei ett sted kan du prøve deg på et annet, for et annet skjønn. Likevel: Løken-utvalget, utnevnt av kulturdepartementet i 2007 for å vurdere tilskudd til kultur, fant i sin rapport at for eksempel det rytmiske musikkfeltet hadde 147 store og små ordninger - med en snittildeling på 12000 kroner! Det var slett ikke antall støtteordninger det kom an på.

For mange steder å søke gir også betydelige søkekostnader og økt byråkrati. Det er underlig at Thommessen ikke ser dette. Dette er også i strid med Høyres eget stortingsvalgprogram, som vil redusere søknadsbyråkratiet i kulturlivet. Hovedutfordringen er at ingen ordninger er store nok til å gi prosjektene den støtten de trenger. Ofte halveres støtten i forhold til omsøkt beløp.

Det vi trenger er færre og større ordninger som kan gi robuste bidrag, slik at prosjektene kan gjennomføres med en bærekraftig økonomi. Dette kan gi betydelige gevinster, blant annet ved at søkere slipper å søke en rekke ordninger for å få midler nok til å kunne gjennomføre et prosjekt. Det gir mer oversiktlighet for søkerne og allmennheten.

Nedslående er det også at Thommessen ikke benytter anledningen til å si noe mer om utvikling av kulturnæringen. For å utvikle kulturen trenger vi kunstnere som bosetter seg og arbeider lokalt. Her er en tydelig næringspolitikk nødvendig for å løse de utfordringene kulturnæringen står overfor.

La meg nevne min hjemkommune, Stavanger. Nytt konserthus, ny kulturskole, Bjergsted-utbyggingen, musikk- og danseutdanningen, Tou-visjonen, ambisjoner om å utvikle regionen til et tyngdepunkt for kulturnæringene og mye mer. Store muligheter finnes for regionen, som har rike tradisjoner for næringsutvikling. All kultur vokser nedenfra og er lokal, men nasjonale ressurser må til for å realisere prosjektene.

Her ligger noe av utfordringen. I motsetning til hva Thommessen ser ut til å tro, må næringsutvikling og styrking av alternative finansieringskilder ta utgangspunkt i vekst i den offentlige innsatsen. Det vil gjøre feltet mer attraktivt - også for private investorer. Hvem vil investere i et felt uten ambisjoner og ønske om vekst? Med Høyres fokus på næringsutvikling er det underlig at dette ikke får mer plass også i kulturpolitikken. Tusenvis av framtidige arbeidsplasser kan bli resultatet av en planmessig satsing på kulturnæringen.

Thommessen mener at Kulturrådet har fått for mye makt. Rådet er et lovfestet, kollegialt organ, som etter kunstfaglige kriterier, i armlengdes avstand til politikerne forvalter om lag ti prosent av statens kulturbudsjett. Den «økte makten» har bestått i å overføre midler fra politisk styring til Kulturrådet og økte budsjetter i tråd med det rød-grønne Kulturløftet.

Mener Thommessen med dette at politikerne bør få mer makt i kunst- og kulturlivet? Det kunne vært fint å få det avklart. Det hadde vært spennende å vite hva vil han gjøre med sin egen makt som stortingspolitiker, og hva han tenker om å delegere også den mer ut.

Kunstens og kunstnernes frihet til å prioritere selv er en viktig sak i valgkampen. Maktspredning av ansvar har sin pris: Nemlig at andre òg får makt. Men Høyre angriper denne viktige rollefordelingen i kulturlivet.

Han viser til den «den lokale organisten, som også er kordirigent, som kanskje også er med i den lokale jazzklubben og lager en liten festival. Han vil ikke ha sett mye til de rødgrønne pengene». Som utdannet kirkemusiker selv kjenner jeg ham godt! Han kan for eksempel søke arrangørstøtte, kirkemusikkordningen og festivalstøtte i Kulturrådet. Den samlede søknadssummen for musikk var i 2012 på 644 millioner kroner, og cirka 35 prosent av søkerne får tilskudd. Utfordringen er at antall søknader innen musikk økte med nær 30 prosent fra 2011. Alle disse søkerne henviser Thommessen til en stiftelse, uten å spesifisere noe om verken søknadskriterier eller økonomiske rammer.

Til å ha vært sentral kulturpolitiker på Stortinget i så mange år er ambisjonene skuffende lave. Lite tyder på at det er et valgår, og enda mindre på at han har ambisjoner om å bringe kulturpolitiske saker inn i valgkampen. Høyres valgprogram er uklart og uten svar på viktige kulturpolitiske spørsmål. Partiet ser ut til å kunne ende opp i regjering med Fremskrittspartiet, som har foreslått kutt i kulturbudsjettet i en årrekke. Dette gjør til sammen Thommessen til et usikkert kort for kulturlivet.

Betydelige avklaringer innen viktige kulturpolitiske områder som bokpolitikken, mediepolitikken og kulturfeltets framtidige økonomi må komme før valget. «Nye ideer og bedre løsninger», heter det i Høyres valgkampstrategi. Det gjelder visst ikke kulturpolitikken.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.