Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

NAV-skandalen:

Høyre risikerer hard straff for Nav-skandalen

Skyldig eller ei: Høyre risikerer en solid smell i 2021-valget dersom velgernes Nav-mistillit kan hektes på dem.

Illustrasjon: Finn Graff.
Illustrasjon: Finn Graff. Vis mer
Kommentar

Opprullingen av Nav-skandalen nærmer seg på ingen måte slutten. Halvannen uke etter den rystende avsløringen står fremdeles en rekke spørsmål ubesvarte. Ikke bare er det uklart hvor langt tilbake i tid uretten strekker seg. Vi vet ennå ikke hva utfallet blir i de mange tusen sakene offentligheten er kjent med.

Forvaltningen har mange årsverk med arbeid foran seg før vi med sikkerhet kan si at kaoset er blitt ryddet opp i.

Det eneste vi vet er at tilliten til Systemet med stor S vil få seg en knekk. Allerede før fadesen var svært få fornøyd med Nav, noe som i seg selv ikke er overraskende. Ifølge forskerne Atle Haugsgjerd og Steffan Kumlin er folk generelt mer kritiske til velferdsinstitusjoner som «har makt og mandat til å overvåke, sanksjonere og diskriminere mellom grupper og enkeltpersoner.»

For Nav blir det neppe bedre av at de har vist seg som en lite verdig innehaver av ansvaret som medfølger maktposisjonen. Det vil ikke være forbausende om Nav-skandalen fører til en generelt økt mistillit til velferdsstaten og dens voktere.

BEKLAGER IGJEN: Anniken Haugli sa unnskyld igjen, etter at hun ble grillet foran hele Stortinget om Nav-skandalen. Video: Nicolai Delebekk. Reporter: Mats Rønning Vis mer

Den politiske dimensjonen av saken har foreløpig fulgt en litt annen dynamikk. Beklagelsen har vært unison, ektefølt og tydelig fra Solberg-regjeringen, men det er fortsatt ikke klarhet i verken ansvarsforhold eller hele hendelsesforløpet. Regjeringen har ansvaret på vegne av staten, og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie har ansvaret for Nav.

Men om og når Solberg-regjeringen har begått grove feil, er ennå uvisst. Det samme gjelder hva den forrige regjeringen har gjort og visst. Kritikken mot Hauglie og regjeringen har tidvis vært hard, men foreløpig ikke så kategorisk at den ender i mistillit.

Solberg, Hauglie og resten av regjeringen kan likevel bli hardt straffet ved neste stortingsvalg. I Norge går negative holdninger til velferdsstaten hardt utover tilliten til institusjoner generelt, men også politiske partier. Ikke minst til de som sitter ved makta.

Særlig i tilfeller der også medieomtalen er dømmende og ensidig. Hvis fortellingen om Nav-saken blir stående som massiv systemsvikt, også fra politisk hold, risikerer regjeringen gjensyn med skandalen når valgresultatet er klart om to år.

Vissheten om at norske velgere straffer dårlig håndtering av velferdssystemet, gjør Nav-saken til tung politisk skyts for opposisjonspartiene. Ved å holde liv i saken så lenge som mulig, samt forsøke å knytte regjeringens håndtering så tett opp til katastrofen som mulig, kan de vinne velgere i tida framover.

Men en slik strategi er ikke uten risiko. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet satt alle tre i regjering da EØS-forordningen ble implementert i 2012. Det gjør dem sårbare for den samme kritikken de eventuelt kan rette mot regjeringen. Å sette foten hardt ned mens man selv står på en knivsegg, er en krevende kunst.

NAV-SKANDALEN: Politisk redaktør i Dagbladet, Geir Ramnefjell, mener deler av beklagelsen til Anniken Hauglie (H) er problematisk. Video: Emilie Rydning Vis mer

Likevel er det ikke gitt at fortellingen om Nav-skandalen som systemsvikt blir rådende i ensom majestet. Under overflaten bobler konkurrerende virkelighetsbeskrivelser.

Senterpartiet har allerede gått langt i å rette pekefingeren mot EU og EØS, og ser seg kanskje tjent med at det hele blir et eksempel på hvordan Brussels lovgivende penn klusser med Norges lover.

Samme parti, og flere med dem, har også rettet en moralsk pekefinger mot Nav-klientene som med viten og vilje løy om utenlandsopphold mens de (helt lovlig) mottok penger. Det er ikke utenkelig at en anselig gruppe velgere vil være villig til å se gjennom fingrene på statens ansvar, for heller å holde det personlige høyere.

Sammenliknet med viljen til å bruke penger på utdanning, helse og eldre er nordmenn fra før av lite villige til å dele ut mer trygd. Som gruppe har Nav-klienter allerede lav status og tillit i befolkningen.

Hadde justismordene rammet en mer populær eller ressurssterk gruppe, kunne det sett styggere ut for regjeringen.

Nattesøvnen er likevel langt ifra sikret for dem som vanker i maktens korridorer. Siste ord er ikke sagt, og mye møkk kan spas opp på de knappe to åra som gjenstår før regjeringen skal be om fornyet tillit.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media