Høyre skaper skoleskiller

I en kronikk 24. juli forsøker tidligere utdannings- og forskningsminister for Høyre, Kristin Clemet, å redusere avstanden mellom høyresidens og flertallsregjeringens skolepolitikk. Hun sier at forskjellene er små. Det er ikke riktig. Forskjellene er betydelige. Vi vil ha en god offentlig skole for alle. Høyre vil ha et stort innslag av privatskoler. Det første gir alle en god plattform for videre læring. Det andre danner grunnlag for én skole for barn av foreldre med høy inntekt, og én for dem med normal inntekt.

Dette skaper skiller. Men privatskoler er også uheldige fordi de bidrar til å ta ressursene fra fellesskolen. I tillegg rokker de ved et grunnleggende velferdsprinsipp i Norge: Nemlig at det skal være gratis å få sin grunnleggende utdanning. Ingen semantiske øvelser der Høyre eller Clemet prøver å hevde at privatskoler egentlig er «friskoler» kan endre disse fakta.

Clemet har selv vært en av hovedaktørene og sjefsideologene bak Høyres skolepolitikk. Da hun var statsråd i Bondevik II-regjeringen var hennes ideologiske kjepphest å innføre privatskoler som en betydelig andel av den videregående skolen i Norge. Dersom alle godkjente og omsøkte elevplasser i privatskoler til den høyredominerte regjeringen hadde blitt tatt i bruk, ville det betydd en økning på ca. 6 800 elevplasser i grunnskolen og ca. 15 000 elevplasser i videregående skole. I praksis betyr dette en økning på 150 prosent på videregående skole, og 50 prosent på grunnskolenivå.

I Tromsø alene lå det inne søknader for om lag 1100 nye private plasser i videregående skoler. Det hadde dramatisk endret utdanningstilbudet der om dette hadde blitt gjennomført. Og endringen hadde vært i stikk motsatt retning av det vi i flertallsregjeringen ønsker – nemlig å satse på og styrke fellesskolen.

Arbeiderpartiet og flertallsregjeringen støtter reelle pedagogiske eller religiøse alternativ, som Steinerskolen og Montessoriskolen. De er med på å supplere og gi mangfold til skolefloraen. Men vi støtter ikke private skoler med et sterkt kommersielt preg. Ett eksempel på dette er John Bauer-skolene.

Utdanningsdirektoratet har krevd tilbakebetaling av til sammen 7,3 millioner kroner av John Bauer-skolene i Oslo og Bergen. Utdanningsdirektoratets begrunnelse for dette er at skolene ikke har brukt det offentlige tilskuddet slik at det har kommet elevene til gode. De midlene som kreves tilbake har dels blitt brukt til formål som er elevene uvedkommende, dels er det betalt vederlag for tjenester til langt over markedspris. John Bauer i Oslo har, etter at vedtak ble fattet, begjært seg selv konkurs.

Høyre og Fremskrittspartiet bør si unnskyld til elevene som plutselig står uten skoletilbud fordi John Bauer legger ned skoler rett før skolestart. Det er vel bare i Høyre og Frp at man tror at svenske kommersielle aksjonærer driver skole i Norge av ren nestekjærlighet til nordmenn.

Som Utdanningsdirektoratet skriver i sitt brev til John Bauer Oslo innebærer vederlaget « (…) en ren overføring til skolens eier, og derved en økonomisk gevinst ved privatskoledriften på eiers hånd».

Av de 15.000 nye privatskoleplasser som kunne blitt godkjent under de borgerlige, var om lag halvparten John Bauer-plasser.

Engasjementet for Bauer-kjeden var så stort at Høyre, etter å ha tapt valget, etter klage godkjente flere tusen ekstra Bauer-plasser stikk i strid med Utdanningsdirektoratets vedtak. I Trondheim godkjente Utdanningsdirektoratet eksempelvis 70 plasser, mens Clemet 29. september 2005 godkjente 525 plasser – det samme John Bauer-skolen hadde søkt om. Høyre gikk altså tungt inn og overstyrte Utdanningsdirektoratets faglige vurderinger av den loven Bondevik-regjeringen selv hadde vedtatt.

I dag er det 150 elever som går på John Bauer-skolen i Oslo som betaler for at privatskolen ikke fulgte norske lover. Men hvis Høyre hadde fått bestemme, ville det i dag vært flere tusen elever uten skoleplass i dag.

Dette advarte vi grundig mot i forkant, noe som ble avvist av Høyre. Faktisk gikk Høyres utdanningspolitiske talsperson opp på Stortingets talerstol og omtalte vår skepsis som «sterke, synsende og tidvis uetterrettelige karakteristikker av skolene som har drevet under friskoleloven. »

Men sannheten er at mange privatskoleaktører ikke vil etablere seg for å være snille. De gjør det for å tjene penger. Som daglig leder i John Bauer Norge sa i 2005 «Vi ser på dette som en veldig langsiktig investering (…)».

Derfor sørget flertallsregjeringen også for å få vedtatt den såkalte “frys-loven" som forhindret mange av Høyres «i siste liten» -åpninger for privatskoler. Vi mente, og mener, at å åpne for denne type private skoler er å åpne for kommersialisering av norsk skole.

Innføringen av denne typen private skoler vil kunne øke forskjellene i Norge. Det sier også OECD, som har advart mot dette og ment at de vil føre til økte forskjeller her i landet. I en rapport fra 2004 skrev de at «Hjertet i det norske utdanningssystemet er enhetsskolen(…). Dette fungerer utmerket for likeverdet (…)». OECD har flere ganger de siste årene anbefalt at strukturen i det norske utdanningssystemet må beholdes. De har også påpekt at økte valgmuligheter enten gjennom karakterbasert opptak eller økte innslag av privatskoler, kan bidra til økte sosiale forskjeller.

Vi mener at nettopp de små sosiale forskjellene i den norske skolen er noe av det viktigste fundamentet å bygge et godt samfunn på.

Systemet OECD viser til, innebærer at alle går på samme skole, uansett sosial bakgrunn. Der hjelpepleiersønnen går i samme klasse som direktørdattera. Av en artikkel i bladet The Economist (28. feb.) framgår det at selv om bare syv prosent av elevene i England går på private skoler, har hver tredje i parlamentet og 70 prosent av de ledende advokatene privatskolebakgrunn. I Norge ønsker vi ikke en virkelighet der barn av velholdte foreldre får klippekort til de «beste» skolene og de «beste» jobbene.

Flertallsregjeringen er opptatt av å gjøre fellesskolen best mulig. Mye kan gjøres bedre. Det skal vi gripe tak i. Mye har vi allerede gjort. I vår kom stortingsmeldingen om hvordan vi kan oppnå bedre kvalitet i skolen. Spesielt er vi bekymret for at 1 av 3 elever ikke fullfører innen fem år på videregående skole. Dette vil vi gjøre noe med, og vi styrker fellesskolen, også på dette feltet:

• Vi vil starte innsatsen for skolebarn tidlig. Derfor gir vi en “lese- og regne milliard" fra 2010 som skal gå til ekstra lærerressurser på de laveste trinnene.

• Vi vil sette i gang tiltak overfor elever slik at de som møter spesielle utfordringer fanges opp tidlig.

• Vi vil styrke rådgivningstjenesten og gi elevene bedre grunnlag for å velge utdanning. Spesielt vil vi rette innsatsen mot minoritetsungdommer, gjennom 30 nyansatte minoritetsrådgivere på skoler med flere enn 20 prosent elever med innvandrerbakgrunn.

• Vi vil bidra til at det er nok læreplasser for unge som trenger dette. • Og vi vil gi flere et praksisorientert tilbud til skoletrøtt ungdom. Flertallsregjeringen vil fortsatt ha et Norge med få sosiale forskjeller. En god fellesskole er grunnpilaren i dette arbeidet. Dette vil være en sentral valgkampsak for oss i 2009.