SKATTEKUTT: Regjeringen og samarbeidspartiene har de siste fire årene gitt 22,4 milliarder i skattekutt. Det har gitt kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner mindre penger til sine poster på statsbudsjettet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
SKATTEKUTT: Regjeringen og samarbeidspartiene har de siste fire årene gitt 22,4 milliarder i skattekutt. Det har gitt kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner mindre penger til sine poster på statsbudsjettet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Skatt:

Høyre slipper ikke unna at skattelette betyr mindre penger til velferd

«Skattestykket» kunne vært enda større.

Kommentar

Politikk handler om å prioritere. Skattekronene kan alltids brukes mer effektivt, men én krone kan likevel bare brukes en gang. Selv når statsbudsjettene vasser i oljepenger er det noen som implisitt får mindre når noen får mer. Det er disse prioriteringene politikerne dømmes på. Men de siste ukene har vi sett forsøk på å delvis tilsløre at de skjer.

Det hele begynte så smått tidligere i sommer. E24 hadde gjennomgått statistikken for de siste fire åra, og kunne avsløre at selv om regjeringen har gitt skattelette i milliardklassen, er inntektene fra personskatt i dag høyere enn for fire år siden.

I saken, som er mye delt i sosiale medier, uttaler Nikolai Astrup fra Høyre blant annet at «det er ingen motsetninger mellom det å la folk beholde mer av sine egne inntekter, samtidig som vi bygger mer vei, satser på sykehjem [osv.]». Med Høyre skal alle få.

Faksimile: Høyres Facebook-side.
Faksimile: Høyres Facebook-side. Vis mer

I helga forsøkte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen å kommunisere om lag det samme, om enn på litt mer folkelig vis. I en Facebook-video inviterte han på pizza. Én skulle illustrere norsk økonomi i dag og én norsk økonomi for fire år siden. Selv om det nå er en mindre andel av pizzaen som går til staten, er «skattestykket» likevel større, fordi pizzaen har blitt større, kunne kunnskapsministeren forklare.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og i på mandag var det tredjemann, Jan Tore Sanner, sin tur. Statsråden med ansvar for kommunene kunne i DN fortelle at kommunenes skatteinntekter i år ligger an til å bli fire milliarder høyere enn forventet. For ham var det et bevis på at bankkontoen er alt annet enn tom, og at Jonas Gahr Støres 15 milliarder i skatteøkning ikke er svaret nå.

Først og fremst er det at skatteinntektene nå øker et bevis på at lønningene og befolkningen vokser. Når økonomien vokser, vokser også skatteinntektene, skattelette eller ikke. Derfor måler vi heller ikke summen av skattelette etter hvor mye skatteinntektene faller fra år til år. Det er differansen mellom hva som ville blitt innbetalt med de gamle reglene og hva som blir betalt i skatt med de nye som gjelder. Forskjellen mellom de prioriteringene som er gjort og det alternative forløpet.

Hadde ikke regjeringen og samarbeidspartiene senket personskatten med 18 milliarder, slik de har, ville økningen i skatteinntekter fra personer trolig vært nærmere 83 milliarder, ikke 65 milliarder, slik E24s regnestykke viste.

Derfor blir det helt feil å hevde at det ikke er noe motsetning mellom skattelette og velferd, slik Astrup gjør. Den blir bare ikke så tydelig når man smører budsjettene med friske midler fra Oljefondet. Veksten i oljepengebruken har gjort at skattekuttene har gått bekostning av potensielle satsinger, ikke eksisterende velferdsordninger.

Nettopp det blir vanskeligere framover. Handlingsrommet før effektivisering og omprioritering, som det heter, viser langt tøffere tider. Dette handlingsrommet er målet på hvor mye penger regjeringen kan bruke i et statsbudsjett uten å måtte øke skattene eller kutte i forhold til fjorårets budsjett.

På plussiden finner man veksten i skatteinntekter og økningen i tilgjengelige oljepenger siden fjoråret. På minussiden er kostnadene kommunene og helseforetakene har til å løse de samme oppgavene for flere og økningen i utgiftene til folketrygden de store postene.

I Nasjonalbudsjettet for 2017 er dette handlingsrommet anslått til om lag 6,5 milliarder per år de neste åra. Det er dette tallet blant annet Arbeiderpartiet legger til grunn for sin argumentasjon når de mener det er nødvendig å øke skattene for å få mer velferd. Fordi 6,5 milliarder i året ikke er særlig mer enn hva det vil koste å innfri løftene som ligger i Nasjonal Transportplan, Langtidsplanen for forsvaret og prosentmålet for bistand, vil videre satsinger eller skattekutt kreve omprioriteringer, altså kutt i utgifter andre steder.

At veksten i skatteinntektene nå øker mer enn tidligere anslått tyder på at det nok vil bli litt større plass til satsinger eller skattekutt enn hva nasjonalbudsjettet anslo i fjor høst. Men økningen i handlingsrommet følger ikke økningen i skatteinntektene mekanisk.

Lønnsveksten gjør at det blir dyrere å ha ansatt lærere, hjelpepleiere og andre som leverer velferd. Befolkningsveksten gjør at det blir behov for flere av dem for å løse de samme oppgavene som før. Og begge deler driver opp utgiftene til folketrygden. I tillegg taler sterkere vekst i norsk økonomi for mer sparsommelig bruk av oljepenger.

Høyre vil kanskje innvende at det underliggende poenget i utspillene deres er at det spiller en rolle hvor stor veksten er, og at disse tallene viser at deres politikk øker veksten. Da vil en også se et større handlingsrom med Høyre-politikk. Men at økningen vi ser i skatteinntektene kommer av «dynamiske effekter» er lite trolig.

På kort sikt virker offentlige investeringer eller forbruk sterkere på inntektsutviklingen og skattegrunnlaget enn skattelette, ikke svakere. Det betyr ikke at det har vært feil å gi skattelette, eller at det ikke vil gi høyere vekst på sikt. Men det er ikke skattelette som har generert veksten som kommer til syne i skattetallene nå.

Det er derfor vanskelig å se hvordan Høyre i åra framover skal klare å finansiere skattelette, eller ekstra satsing skole og eldreomsorg for den del, uten harde omprioriteringer og stram effektivisering. Framover vil skattelette måtte gå på bekostning av eksisterende velferdsordninger, ikke bare potensielle satsinger. I hvert fall om Erna Solberg skal holde løftet om at uttak fra oljefondet de neste åra skal ligge «under eller på 3 prosent», som hun sa da hun møtte pressen i forkant av regjeringens avsluttende budsjettkonferanse i dag.

Det er liten tvil om at Høyre-toppenes utspill i bunn er motivert av et ønske om å imøtegå Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støres påstand om at det nå er nødvendig å øke skattene for å kunne bevilge penger til velferd. Men Støre og Arbeiderpartiets virkelighetsbeskrivelse stemmer. Skattelette alltid vil bety mindre penger til offentlig velferd, og framover vil det også komme på bekostning av eksisterende ordninger. Det slipper Høyre rett og slett ikke unna.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook