VET DE ELLER VET DE IKKE: Det eneste som er tvilsomt i debatten om abortloven, er hvorvidt statsminister Solberg og helseminister Høie lyver, eller om de bare ikke har satt seg inn i lovbestemmelsen, og derfor bare ubevisst snakker usant, skriver innsenderen. Her Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og statsminister Erna Solberg i debatt i NRk fredag. Foto: NTB Scanpix
VET DE ELLER VET DE IKKE: Det eneste som er tvilsomt i debatten om abortloven, er hvorvidt statsminister Solberg og helseminister Høie lyver, eller om de bare ikke har satt seg inn i lovbestemmelsen, og derfor bare ubevisst snakker usant, skriver innsenderen. Her Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og statsminister Erna Solberg i debatt i NRk fredag. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Abortloven

Høyre snakker usant om abortloven

Skulle man virkelig tatt kvinners rettigheter på alvor, hadde man åpnet for selvbestemt abort til uke 18, slik man har i Sverige. Da kan man stryke § 2 a, b og c, og hele diskusjonen om hvorvidt lovteksten er diskriminerende slik den er i dag.

Meninger

Det eneste som er tvilsomt i debatten om abortlovens § 2c er hvorvidt statsminister Solberg og helseminister Høie lyver, eller om de bare ikke har satt seg inn i lovbestemmelsen, og derfor bare ubevisst snakker usant.

Det er nemlig ingen tvil om at det å fjerne abortloven § 2c vil føre til innstramming i norske kvinners rett til abort.

Dersom en kvinne f.eks. i 16. svangerskapsuke får påvist Downs syndrom hos sitt foster, vil dette være tilstrekkelig til å få abort etter § 2c i dag. Fjerner man bestemmelsen, vil hun måtte kreve abort enten etter a, som krever at «omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse» eller b, der forutsetning for abort er at «omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon».

En kvinne i et trygt parforhold, med fast inntekt og god fysisk og psykisk helse, som sier at hun ikke vil ha vanskeligheter med å ta seg av barnet, men likevel ikke ønsker å bruke resten av livet sitt på å ta seg av et barn med kromosomfeil, vil åpenbart ikke ha rett på abort etter bokstav a eller b.

Det hjelper ikke at det skal legges mer vekt på kvinnens egen vurdering, dersom hun ikke selv mener hun ikke er i stand til å ta seg godt av barnet.

Fjerner man § 2c, fratas altså noen kvinner retten til abort. Hvor langt innstrammingen vil gå, er det ingen som kan si helt sikkert på forhånd. Det beror på hvilken praksis nemndene utvikler.

Det finnes rikelig med eksempler på at denne type skjønnsutøvelse leder til vilkårlighet og forskjellsbehandling, ikke minst fra abortenes spede start i Norge på 70-tallet, før dagens abortlov.

Selv om det skal legges stor vekt på kvinnens egen vurdering, vil nemndene måtte ta stilling til om kvinnen virkelig vil bli påført så store helsemessige belastninger, eller havne i en så vanskelig livssituasjon, som loven krever.

Det er vanskelig å forstå at ikke en slik vurdering fra tid til annen kan gi et annet resultat enn der tilstanden til barnet er eneste kriterium.

Skulle man virkelig tatt kvinners rettigheter på alvor, og gjort endringer som ville betydd svært lite i praksis, men mye for norske kvinners trygghet og selvfølelse, hadde man i stedet åpnet for selvbestemt abort til uke 18, slik man har i Sverige. Da kan man stryke § 2 a, b og c, og hele diskusjonen om hvorvidt lovteksten er diskriminerende slik den er i dag.