DEBATT

Debatt: Abortloven

Høyre snakker usant om abortloven

Skulle man virkelig tatt kvinners rettigheter på alvor, hadde man åpnet for selvbestemt abort til uke 18, slik man har i Sverige. Da kan man stryke § 2 a, b og c, og hele diskusjonen om hvorvidt lovteksten er diskriminerende slik den er i dag.

VET DE ELLER VET DE IKKE: Det eneste som er tvilsomt i debatten om abortloven, er hvorvidt statsminister Solberg og helseminister Høie lyver, eller om de bare ikke har satt seg inn i lovbestemmelsen, og derfor bare ubevisst snakker usant, skriver innsenderen. Her Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og statsminister Erna Solberg i debatt i NRk fredag. Foto: NTB Scanpix
VET DE ELLER VET DE IKKE: Det eneste som er tvilsomt i debatten om abortloven, er hvorvidt statsminister Solberg og helseminister Høie lyver, eller om de bare ikke har satt seg inn i lovbestemmelsen, og derfor bare ubevisst snakker usant, skriver innsenderen. Her Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og statsminister Erna Solberg i debatt i NRk fredag. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Det eneste som er tvilsomt i debatten om abortlovens § 2c er hvorvidt statsminister Solberg og helseminister Høie lyver, eller om de bare ikke har satt seg inn i lovbestemmelsen, og derfor bare ubevisst snakker usant.

Det er nemlig ingen tvil om at det å fjerne abortloven § 2c vil føre til innstramming i norske kvinners rett til abort.

Dersom en kvinne f.eks. i 16. svangerskapsuke får påvist Downs syndrom hos sitt foster, vil dette være tilstrekkelig til å få abort etter § 2c i dag. Fjerner man bestemmelsen, vil hun måtte kreve abort enten etter a, som krever at «omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse» eller b, der forutsetning for abort er at «omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon».

En kvinne i et trygt parforhold, med fast inntekt og god fysisk og psykisk helse, som sier at hun ikke vil ha vanskeligheter med å ta seg av barnet, men likevel ikke ønsker å bruke resten av livet sitt på å ta seg av et barn med kromosomfeil, vil åpenbart ikke ha rett på abort etter bokstav a eller b.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer