INNVANDRING ØKER ULIKHETER: Innvandring fører til økt ulikhet fordi mange av innvandrerne mangler de kvalifikasjonene det norske arbeidsmarkedet krever, skriver kronikkforfatteren. <b>Foto: Mikkel Østergaard / NTB Scanpix
</b>
INNVANDRING ØKER ULIKHETER: Innvandring fører til økt ulikhet fordi mange av innvandrerne mangler de kvalifikasjonene det norske arbeidsmarkedet krever, skriver kronikkforfatteren. Foto: Mikkel Østergaard / NTB Scanpix Vis mer

Debatt: Forskjells-Norge

Høyre svarer Giske: I vår norske modell er små forskjeller et adelsmerke

Små forskjeller er bra for tilliten i et samfunn, for omstillingsevnen og for samholdet. Små forskjeller er bra!

Meninger

Arbeiderpartiets Trond Giske tror ikke på Høyre-folk når vi sier ting som dette. Han betviler våre motiver, og påstår at vi fører en politikk for større ulikhet i Norge. Ham om det. Dette er den klassiske retorikken Ap alltid fører mot oss, uansett hva vi gjør. Den er forutsigbar. Den er playback.

Det er små forskjeller i Norge. Ifølge gini-indeksen, som brukes nettopp til å måle ulikhet, er Norge det landet i Europa med tredje lavest forskjeller. Men gini er ikke helt dekkende. Indeksen tar ikke hensyn til offentlige tjenester som utdanning, helse og barnehager, tjenester som tilbys nettopp for å motvirke ulikhet. Det er dokumentert at hvis offentlige tjenester var inkludert i gini-indeksen, ville Norge kommet enda bedre ut på indeksen enn vi gjør i dag.

STORTINGSREPRESENTANT: Stefan Heggelund (H).
STORTINGSREPRESENTANT: Stefan Heggelund (H). Vis mer

Det er flere faktorer som kan påvirke hvor stor ulikheten er. I 2015 gjorde Norge et hopp i gini-indeksen på grunn av tilpasninger til det nye skattesystemet. Endringen i utbytteskatt, som var del av et forlik mellom alle partiene på Stortinget unntatt SV, gjorde at flere tok ut utbytte før endringen. Det er ikke noe nytt at slikt skjer, det samme skjedde i 2000 og i 2005. Dette er for øvrig ikke noe som bidrar til en vedvarende ulikhetsøkning. Det er med andre ord ikke dekning for å si at Arbeiderpartiet og Høyre har ført en politikk for større forskjeller, selv om det sikkert er fristende for Audun Lysbakken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bare ved å analysere hva som bidrar til ulikhet, kan vi bruke de riktige virkemidlene for å bekjempe den.

Ulikheten har vokst moderat i Norge de siste 40 årene, og den økte mest på 90-tallet da Arbeiderpartiet styrte. Når forskere skal peke på årsakene, kommer man fram til at det i stor grad skyldes innvandringen.

Innvandring fører til økt ulikhet fordi mange av innvandrerne mangler de kvalifikasjonene det norske arbeidsmarkedet krever. Noen ender i dårlig betalte stillinger, andre får ikke jobb i det hele tatt. Der nordmenn i snitt har en sysselsettingsandel på 75 prosent, er tallene for innvandrere fra Afrika og Asia 55,4 prosent. Også forholdet mellom de ti prosent rikeste og de ti prosent fattigste bekrefter at innvandring er viktigste faktor for å forklare økende ulikhet.

Tar man innvandring ut av regnestykket, er ulikhetene det samme som for hele befolkningen tolv år tidligere. Det viser hvor viktig det er med en velfungerende innvandrings- og integreringspolitikk, som hjelper folk raskest mulig i jobb.

Lav ulikhet kommer ikke automatisk. Det trengs aktiv politikk med gode prioriteringer for å få det til. Denne regjeringen fører en politikk for å motvirke økt ulikhet gjennom:

1. Arbeid. Ingenting bekjemper fattigdom og ulikhet som det å ha en jobb å gå til. Norge er inne i en krevende omstilling på grunn av det største oljeprisfallet på 30 år. For å motvirke effektene av dette har regjeringen iverksatt tiltakspakker på over ni milliarder kroner for å holde økonomien i gang. Skatten på arbeid og arbeidsplasser er redusert. Ledigheten er nå på vei ned, og norsk økonomi er i vekst.

2. Bedre hjelp til folk på trygd. Vi må løfte flere folk inn i arbeid. Derfor gjør regjeringen viktige endringer i Nav. Sosialhjelpen bygges opp slik at alle sosialhjelpsmottakere under 30 år får tilbud om konkret aktivitet som kan hjelpe dem videre. Trygdeordninger arbeidsrettes, oppfølging lovfestes og vi har styrket satsingen på lønnstilskudd. I tillegg gjennomfører vi en tillitsreform i Nav som gjør det enklere for Nav-veiledere å gjøre jobben sin skikkelig.

3. Bedre integreringspolitikk. Introduksjonsprogrammet arbeidsrettes, og vi satser mer på norskopplæring. Vi gjør det også enklere for innvandrere å bruke sin kompetanse gjennom bedre godkjenningsordninger og opplæringstilbud for dem som har utdannelse fra hjemlandet, men som trenger påfyll for å komme seg i jobb.

4. Kunnskap i skolen. I denne perioden har vi forbedret lærerutdanningen gjennom innføringen av mastergrad for lærere og rett og plikt til etter- og videreutdanning. Fraværsgrensen bidrar til at flere møter opp på skolen. Vi vil forsterke tidlig innsats i 1.-4.-klasse for å gi alle barn like muligheter til en god skolegang.

5. Kortere ventetid i helsevesenet. Der man under Arbeiderpartiet måtte vente i 74 dager for å få behandling, har vi redusert ventetida til 60 dager. Aller størst er forbedringen for rus -og psykiatripasienter, hvor ventetida er redusert med 40 prosent. De ble glemt under de rødgrønnes helsevesen.

6. Et godt partssamarbeid. Samarbeid mellom partene er avgjørende. Det bidrar i kampen mot arbeidslivskriminalitet, godt arbeidsmiljø og en god og rettferdig lønnsdannelse.

Å beholde og videreutvikle trepartssamarbeidet er vesentlig for et godt arbeidsliv med små forskjeller.

7. Målrettede tiltak mot dem som trenger det mest. Politikk mot fattigdom må rette seg mot dem som trenger det aller mest. Derfor har vi for eksempel innført gratis kjernetid for lavinntektsfamilier og rimeligere barnehageplass. Vi tilbyr alle barn mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet, og vi har styrket tilskuddsordningen til ferier for familier med dårlig råd.

Debatten om ulikhet er for viktig til å redusere den til slagord utarbeidet av PR-folk på et kontor i Oslo. Norge kom dit vi er i dag gjennom samarbeid og politikk som virker. Det er den veien vi burde fortsette å gå.