Tegning: Finn Graff.
Tegning: Finn Graff.Vis mer

Nytt prinsipprogram i Høyre:

Høyre syr nye klær. De rikeste får beholde sine privilegier

Høyre vil være et parti med et varmt og bankende hjerte. Men klarer ikke helt å skjule at det også betjener et kjølig kassaapparat, skriver John O. Egeland.

Kommentar

Partienes prinsipprogrammer er ikke folkelesning. Det er ikke uten grunn. I det daglige må partiene være smidige, kompromissvillige og opptatt av resultater. Da blir stive prinsipper og opphøyde idealer ofte en hindring og ikke en forpliktelse. For å redusere denne motsetningen blir politikkens idégrunnlag ofte formulert vagt og uforpliktende. Det går også lang tid mellom hver gang prinsipprogrammene fornyes.

Nå foreligger forslag til et nytt prinsipprogram for Høyre. Det skal erstatte et ti år gammelt skrift. Men Høyre er ikke den største sinken i klassen. Det er 36 år siden Arbeiderpartiet vedtok grunnlaget for sin politikk.

Høyre er godt gjenkjennelig i det nye forslaget til prinsipprogram. Her er ingen store overraskelser eller nye, djerve ideer. Av åpenbare grunner driver ikke konservative partier med plutselige eller dyptgående kursendringer. De er jo kontinuitetens politiske redskap.

Det betyr ikke at de står stille eller bare er tilbakeskuende. Programforslaget viser at Høyre er i bevegelse, men det handler mest om å nagle fast en pragmatisk og bred politisk kurs. De liberale og verdikonservative verdiene er på plass, men mest som stjerner på himmelen. Der teksten er konkret, er de ofte svekket eller mindre forpliktende enn i programmet fra 2008. Den solbergske pragmatismen regjerer.

Sett utenfra er Høyres beste sider knyttet til respekten for rettsstaten og et liberalt syn på frihet, toleranse og mangfold. Individets frihet og rett til selvrealisering er vevd sammen med en grunnleggende forståelse for sosialt ansvar. Velferdsstaten er nå blitt så viktig at den er tatt inn i programmets samlende slagord: «Et bærekraftig velferdssamfunn med muligheter for alle». Skrekken for formynderstaten har sluppet taket.

I programforslaget formuleres det slik: «Høyre ønsker en sterk stat, som sikrer grunnleggende trygghet og velferd for innbyggerne». Det lyder som et Ap-program i Einar Gerhardsens tid.

Ellers er det områder der forslaget til nytt program svekker viktige politiske forpliktelser. Det handler ikke så mye om store kursendringer, heller om tilbaketrekning fra synlige posisjoner. Grensene for privat og statlig innsyn i den private sfæren, er et slikt felt. Mens personvern hadde en framtredende plass og skarp profil i det gamle programmet, heter det nå at også etiske hensyn og verdier må «drøftes og avveies i lys av samfunnsutviklingen og de mulighetene teknologien gir».

En tilsvarende glidning er synlig når det gjelder innvandring og integrering. Det gamle programmet hadde en sterk vektlegging av at mangfold, nye kulturuttrykk og globalisering er positivt fordi det bidrar til utvikling. Nå er Høyre – i likhet med andre partier – mest opptatt av en kontrollert og regulert migrasjon og retur av personer som ikke har grunnlag for lovlig opphold. Det tidligere engasjementet for mangfold har fått en ny og bredere innramming: Sosial bærekraft. Tillit, åpenhet, likestilling, private initiativ og små forskjeller skal hegnes om.

Straks det handler om økonomi blir stålkantene i Høyre lett synlige. Vel er partiet nå en varm tilhenger av velferdsstaten, nærmest en garantist for dens sunnhet og status. På den annen side er programmet helt klart på at det ikke er plass for nye, kostbare reformer eller universelle ordninger.

Skattepolitikken har en liknende dobbelthet. Høyre vil «hegne om» det norske samfunnets likhet, men vil ikke bruke skattepolitikken for å oppnå det. De rikeste får beholde sine privilegier. Derimot foreslår programmet å utvide skattegrunnlaget, bl.a. når det gjelder skatt på forbruk. Den regningen går nok til folk flest.

Det er lenge siden Gud eller kirken spilte noen viktig rolle i Høyre. Her skiller det seg fra mange andre konservative partier. Nå er kristendommen redusert til arv og kulturgrunnlag, og nevnes bare i formålsparagrafen. Sentralisering, landbruk og bosetting i distriktene er bare en sidegrein av næringspolitikken.

Et godt samfunn er avhengig av å ha et konservativt parti med kvalitet. Da fungerer det som brubygger mellom fortid og framtid, og disiplinerer høyresidens ytterkanter. Høyre befinner seg der. Så får heller partiets tilhengere finne seg i at det kler seg i både blått og grått.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.