BETUTTET:  Erna Solberg (t.h.) har grunn til å være litt betuttet over Jonas Gahr Støres popularitet blant egne velgere.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
BETUTTET: Erna Solberg (t.h.) har grunn til å være litt betuttet over Jonas Gahr Støres popularitet blant egne velgere. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Høyre-velgere er svake for Jonas

Jonas overtar der Jens slapp. Folk vil ha ham som statsminister.

Kommentar

I åtte år tronet Jens Stoltenberg suverent i Ipso MMIs måling når velgerne ble spurt hvem de helst ville ha som statsminister. Det var først våren før valget at balansen tippet i Erna Solbergs favør og pekte på hvor det bar.

Men gjett hvem som er folkets favoritt allerede åtte måneder etter regjeringsskiftet? Et flertall vil heller ha Jonas Gahr Støre som statsminister. 33 prosent mot 22 prosent for Erna. Det må kalles en pangstart etter bare en drøy uke som Ap-leder.

Han er selvfølgelig godt kjent etter mange år i toppen og har alltid nytt stor tillit blant alle partiers velgere. Ja, i lange perioder var han mer populær enn sjefen. Likevel er det overraskende at han knuser en sittende statsminister, som ellers får svært gode skussmål av velgerne. De aller fleste mener hun gjør en god jobb, ikke minst hennes egne. Et klart flertall av velgerne hennes, 49 prosent, vil også ha henne som statsminister.

Men Jonas er også populær blant Høyre-velgere. 20 prosent av Høyre-velgerne vil heller ha ham som statsminister enn Erna, hvis de kunne velge fritt. De fleste har vel fått med seg at Jens Stoltenberg er gått av, men 11 prosent av Høyre-velgerne vil fortsatt ha ham som statsminister.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det betyr at over 30 prosent, nesten hver tredje Høyre-velger, foretrekker en Ap-mann som statsminister fremfor partilederen. Det er mange. Og det er ikke gjensidig. Bare seks prosent av Ap?s velgere vil ha Erna som statsminister.

Siden målingen ikke har foretatt dybdeintervju, kan man bare spekulere i hvorfor 20 prosent av Høyre-velgere mener at en politiker i partiet de stemte mot, er bedre egnet til å lede landet enn lederen av partiet de stemte inn. Den mest åpenbare forklaringen er at mange velgere ikke ser en dramatisk forskjell på Ap og Høyre. Det har de et visst belegg for.

Storkoalisjonen i norsk politikk stemmer som oftest sammen i Stortinget, og helt siden Gros velmaktsdager har tradisjonelle Høyre-folk ikke lagt skjul på at de liker Ap?s næringspolitikk. Er det noe næringslivet vil ha, er det stø kurs og en pragmatisk samfunnsøkonom i dress ved roret.

Etter åtte år med de rødgrønne har dessuten Høyre-velgere fått bekreftet at de fortsatt kan skue Jens og Jonas på håret. Tross LO, SV og alt det der, er de to Ap-gutta trygt plantet i sentrum hvor lyserødt møter lyseblått. De er høyt utdannete, fornuftige karer fra Oslo vest. Pene i tøyet og språket, representative internasjonalt, edruelige, ikke-røykende frisksportere. Jonas er endog blitt kalt den beste lederen Høyre aldri fikk.

Det er fortsatt verre med Erna. Høyre kan i stor grad takke Erna for at det igjen er blitt et folkeparti. Hun er sin generasjons Erling Norvik. Hun har vist at du kan ha det rotete hjemme og likevel ha orden på økonomien, at du kan endre litt, gjøre det litt bedre for folk flest, også de rike, uten å forlate den norske modellen.

Erna og Sindre mislikte å flytte inn i statsministerboligen, innredet etter Ingrid Schuleruds eksklusive designsmak. Erna jogger ikke, hun bestiger ikke høye fjell når hun skal tenke stort, hun har ikke kjendisvenner, hun omgås ikke kongefamilien, hun har noen kilo for mye. På overflaten er Erna Solberg rett og slett ganske alminnelig, i motsetning til Jens og Jonas, som fremstår som støpt i form og skikkelse til å være toppledere, enten det er i et konsern eller landet. At hun er like smart som dem og deler sin forgjengers pragmatisme, er nøkkelen til hennes og Høyres suksess, men er fortsatt ikke nok for enkelte.

Dessuten er hun kvinne. Hun kan trøste seg med at hun sånn sett ville tapt uansett. Hadde hun vært en veltrent blondine i Gucci, ville hun fått kjeft for det og. Hadde hun vært fra overklassen i Bergen, glem det. Hun er fortsatt unntaket fra regelen som den andre kvinnelige statsministeren i landet, selv om nettopp hennes eget parti mener vi nå er så likestilte at det ikke betyr noe.

At så mange Høyre-velgere heller vil ha Jens eller Jonas, en Ap-leder, vil selvsagt ikke Høyre forklare med kjønn, men jeg er spent på forklaringen de ellers gir. Erna Solberg har potensial til å bli en folkekjær statsminister. Utfordringen hennes er at hun leder en regjering med et parti mange av hennes egne velgere fortsatt ikke liker.

Målingen er sånn sett et uttrykk for at velgerne er avventende. De var lei av de rødgrønne, men ikke av Jens og Jonas. Velgerne er rett og slett ganske konservative, og Høyre-velgere mest av alle.

KOMMENTARFELTET BLE DEBATTLEDET AV JAN-ERIK SMILDEN