Høyrebølgen og norsk sakprosa

SAKPROSA: Torbjørn Røe Isaksen har en relevant og betimelig kommentar (7/8) til Dagbladets sakprosakåring.

Det er god grunn til stille seg bak hans spørsmål om juryens tilsynelatende snevre rammer for sin utvelgelse. For de av oss som deltok for fullt da høyrebølgen fosset frem på 1980 tallet, er det forunderlig at ikke en eneste av bøkene til Lars Roar Langslet eller Francis Sejersted er funnet verdig en plass på listen. I tillegg nevner jeg forfatterskapet til Høyres karismatiske leder Sjur Lindebrække. Hans bok «Samfunn i samarbeid» fikk antagelig like stor betydning for like mange som bøkene til Skjervheim og Ottar Brox gjorde. I det minste hva kriteriet «virkningshistorie» angår, er det klart at disse forfatterne var svært sentrale. De formidlet et verdikonservativt budskap som skapte en entusiasme, som igjen bidro betydelig til at Høyre stod som seierherre ved Stortingsvalget i 1981.

Men innlegget til Røe Isaksen gir også grunnlag for noen andre tanker:

Hvor ble det av de liberalkonservative ideer i sakprosa og intellektuell virksomhet etter 1980-årenes triumfer? Høyre lever i dag i skyggen av Frp, øyensynlig uten evne eller vilje til å ta nettopp et liberal konservativt oppgjør med et populistisk parti som, i strid med elementær idehistorisk innsikt, omtales, også av Høyre, som «borgerlig».

Hvor er, i praksis og ideologi, det moderate liberalkonservative Høyre som Røe Isaksen så stolt omtaler? Et parti som, i sin tid, frontet næringsliberalismen med samme kraft og konsekvens som det avviste det sosialistiske tankegods. I dag opptrer Kåre Willoch ofte som enslig svale blant Høyrefolk når han offentlig går ut mot turbokapitalismen eller FrP på et verdimessig grunnlag.

Røe Isaksen fastslår at det «var og er en prekær mangel på sakprosa skrevet med utgangspunkt på høyresiden». Denne mangel synes stadig akutt. Så det er grunn til å etterlyse boken om kjernen i borgerlig og liberal konservativ politikk anno 2008 med de nødvendige grensedragninger.

En slik bok burde ha gode odds til en sikker plass blant de utvalgte neste gang de viktigste sakprosabøkene kåres.