1. mai 1924. Kristiania:
Demonstrasjonstoget svinger inn på Karl Johan fra
Universitetsgata. 
Parole: Arbeidsgiverforeningen - sprækker han snart?  Foto: arkiv
1. mai 1924. Kristiania: Demonstrasjonstoget svinger inn på Karl Johan fra Universitetsgata. Parole: Arbeidsgiverforeningen - sprækker han snart? Foto: arkivVis mer

Høyreposering på tomgang

Fremskrittspartiets ungdom fremstår som historieløse drittunger i sitt årvisse utspill mot 1.mai. De burde høre på kunnskapsministeren og la arbeidsfolk få feire dagen sin i fred.

Meninger

Et av årets sikreste vårtegn er når et ungdomsparti på høyresiden nærmest rituelt foreslår å avskaffe 1.mai som fridag. I år har tydeligvis FpU-leder Atle Simonsen tatt en kikk på rulleringsoversikten og funnet ut at det er hans tur til å stå for det pinlige utspillet.
Resultatet kan man lese i nettavisen og handler i stor grad om å resirkulere gamle fraser som ingen har tatt seg bryet med å fornye på noen tiår.

Vanligvis er Fremskrittspartiet rause på å unne folk en fest. De vil ha lave alkoholpriser, skjenking døgnet rundt, større kvoter på tax-free også videre. Så gode er faktisk FrP på fest at de noe uoffisielt ble kåret til vinnerne av regjeringens pølsenachspiel på den årlige Arendalsuka. De som imidlertid ikke fortjener en festdag, ifølge FrPs ungdom, det er altså arbeidsfolk i Norge. Det er vanskelig å forstå det plutselige behovet for å fungere som Norges største festbremser.

Når ungdommen på høyresiden mener at 1.mai ikke lenger er noen kampdag velger de å se bort i fra den delen av virkeligheten som ikke passer dem. For det første har det vært økt oppslutning om 1. mai de siste årene.  Med regjeringens forslag om å gjøre det lettere å ansette folk midlertidig er det ingen grunn til å tro at oppslutningen blir noe dårligere i år. Hvis man vil svekke oppslutningen om første mai ville det trolig hatt bedre effekt å slutte å kødde med arbeidslivet enn å resirkulere gammel høyreposering i nettavisen.

Å tviholde på at 1.mai ikke lenger trengs, på tvers av et økende engasjement, er direkte respektløst mot de som fortsatt trenger dagen. Mange i Norge har gode rettigheter i arbeidslivet, blant annet fordi vi har stått sammen i fagforeninger og kjempet frem anstendige vilkår. Allikevel har vi tusenvis av hardtarbeidende mennesker i helsevesenet som opplever at de ikke får boliglån fordi de aldri får tilbud om full stilling, en stor gruppe unge mennesker som går i årevis på vikariater og et segment med arbeidsinnvandrere som står nesten uten rettigheter i arbeidslivet.

Det årlige 1.mai-utspillet er også respektløst fordi det oser av historieløshet. Hver eneste 1.mai tar tusenvis av arbeidsfolk på seg finstasen og møter opp på frokoster og i tog for å markere solidaritet med hverandre. 1.mai er dagen arbeidsfolk minnes alle seirene som har vært og at det fortsatt finnes mennesker og krav som er verdt å kjempe for. 1.mai er dagen hvor helt vanlige arbeidsfolk som sjelden blir sett eller hørt i den daglige samfunnsdebatten feirer seg selv, tillitten de har til hverandre og innsatsen de gjør for samfunnet. Det synes jeg er en viktig verdi.

Min respekt for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen økte betraktelig da han i 2012 ba sine egne slutte med den pinlige harseleringen mot 1.mai. På bloggen sin skriver han at «...1. mai er en viktig dag for mange. Mange av representantene for Porsgrunns arbeiderforeninger har i flere tiår tatt på seg findressen for å feire dagen. De fortjente — og fortjener — bedre enn at historieløse ungdommer skal ødelegge dagen deres med provokasjoner som ikke har noen hensikt.» 

Høyresidens ungdommer burde lytte til Torbjørn Røe Isaksen, slutte med den meningsløse poseringen og la arbeidsfolk få ha feiringen sin i fred. Det finnes tross alt nok av andre dager å ødelegge.