Høyres blasfemi-vingling

BLASFEMI: Torbjørn Røe Isaksen kritiserer (24. januar) innsiktsfullt justisministerens nye forslag til blasfemibestemmelser i straffeloven der den enkeltes religiøse følelser skal beskyttes mot krenking. Det blir i praksis «umulig å beskytte religiøse følelser fra å bli krenket uten å beskytte religionen i seg selv», resonnerer Røe Isaksen.

Det er så man nesten ikke kan tro at han er sentralsyremedlem i Høyre. For siste gang blasfemiparagrafen ble diskutert i Stortinget, etter ytringsfrihetskommisjonens utredning i 2004, forsvarte Høyres komitemedlemmer paragrafen med omtrent de samme ord som justisministeren bruker nå: «Når religionen hånes, kan det oppleves av troende som et angrep på deres dypeste identitet. Slike ytringer bidrar etter [Høyres] oppfatning ikke til oppfyllelse av de prinsipper som ytringsfriheten er ment å verne. (…) Bestemmelsen er etter [Høyres] oppfatning en etisk referanseramme som har vært med på å forme både samfunnsutviklingen og samfunnsdebatten. (…) [Høyre] mener at blasfemiparagrafen signaliserer respekt for ulikhet og mangfold.»

Den gangen var Høyre, med Inge Lønning som fanebærer, i lomma på regjeringspartner Kristelig Folkeparti. Carl I Hagen var på stemmefiske i de mest grumsete kristenkonservative farvann og underkastet seg Bondevik. Arbeiderpartiet og SV, derimot, var helt tydelige i sin motstand mot blasfemiparagrafen: «Det vi trenger er ikke en innskjerping av reaksjoner og sanksjoner mot påstått blasfemi, men derimot en mer omfattende og opplyst religionskritikk i full offentlighet. Debatt om religiøse spørsmål, så vel som andre viktige forhold, hører hjemme i det offentlige rom.»

Dermed blir spørsmålet til Røe Isaksen, som nå er høy og mørk i blasfemisaken: Har du klarert standpunktet ditt med Inge Lønning? Og med resten av Høyres stortingsgruppe? Og hvordan har Høyre denne gang tenkt å forholde seg til Kristelig Folkeparti. For bare fem år siden ble dere pisket på plass av Bondevik. Kan vi stole på at Høyres har stivet opp ryggraden sin siden den gang?

Arbeiderpartiet og SV var mot blasfemiparagrafen i 2004, men er for dens innhold i 2009. Høyre var for den i 2004, men er tilsynelatende mot den i 2009. Fremskrittspartiet var mot den i 2003, for den i 2004, og så mot den igjen i 2009. Kanskje de fire partiene, med støtte fra 80 % av velgerne, kan slutte å kødde med oss snart, sette seg ned sammen og bli kvitt blasfemiforbudet? Eller vil de la Kristelig Folkeparti, et parti med 6 % av velgerne bak seg, få overstyre folkeviljen enda en gang?