DEBATT

Debatt: Forsvaret

Høyres forsvarsvenner gjør stadig opprør, men de taper hver gang

I 2019 beveger høyreregjeringen Norge vekk fra Nato-målet.

HILSER HØYRES LANDSMØTE: - Høyre kan vanskelig lenger kalles noe forsvarsparti, konkluderer Anniken Huitfeldt (Ap), leder av Stortingets forsvars- og utenrikskomité, i denne kronikken. Foran henne sitter forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
HILSER HØYRES LANDSMØTE: - Høyre kan vanskelig lenger kalles noe forsvarsparti, konkluderer Anniken Huitfeldt (Ap), leder av Stortingets forsvars- og utenrikskomité, i denne kronikken. Foran henne sitter forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Torsdag påsto statsminister Erna Solberg i Dagbladet at det er en marginal nedgang når Norge nå beveger seg lenger vekk fra Natos toprosentmål. Men nedgangen er ikke marginal når BNP-andelen til forsvar nå går betydelig ned med Erna Solbergs regjering: fra 1,66 prosent i 2018 til 1,59 prosent i 2019.

Det overrasker meg ikke at det nok en gang meldes om grasrotopprør før Høyres landsmøte mot partiets underfinansiering av Forsvaret. Formuleringene om Nato-målet og økte forsvarsbevilgninger blir sikkert nok en gang styrket av delegatene på landsmøtet, men sannheten er at Høyres forsvarsvenner har tapt kampen om budsjettkronene de siste årene.

En ny sikkerhetspolitisk situasjon betyr at Norge og våre allierte må styrke vår forsvarsevne. Derfor ble 2014 et vendepunkt for Natos medlemsland. For å fordele byrdene bedre innenfor alliansen forpliktet Nato-landene seg til å bruke langt mer på forsvar i årene fram til 2024.

De siste årene har Norge ganske riktig brukt mer penger på forsvar. Men det skulle bare mangle, siden hovedårsaken er de nye F-35-kampflyene. Denne største innenlandsinvesteringen i norsk historie ble i sin tid vedtatt med støtte fra alle partier på Stortinget.

Det er bred enighet om at kampflyene vil gi Norge økt forsvarsevne, men denne investeringen er på ingen måte nok.

Sammenliknet med våre allierte har Erna Solbergs regjering gjort en dårligere jobb med å leve opp til Nato-forpliktelsene vedtatt i 2014. For under Høyres forsvarsministre har Norge rykket nedover på rangeringen av Nato-landene etter BNP-andel brukt på forsvar: Vi lå på 8. plass i 2013, men falt ned til 12. plass i 2018.

Nato har de siste månedene vært klar i sin kritikk mot Norge: Hæren er for svak og helikopterstøtten er for liten. Forsvarssjefen er selv opptatt av en større maritim tilstedeværelse og en sterkere hær, men da H-/Frp-regjeringen i 2016 la fram sin langtidsplan for Forsvaret var det ikke penger til hæren.

Til tross for den tydelige kritikken fra Nato om at den norske hæren er for svak, insisterer forsvarsministeren på å svekke hæren ved å erstatte stående soldater med tilkallingsstyrker. Investering i nye stridsvogner er nok en gang utsatt på ubestemt tid. Det er dessverre ikke første gang Høyre de siste årene har satt hæren på vent.

Jeg forstår hvorfor Norge møtes med økende kritikk fra Nato. Statsministeren hevder stadig at regjeringen «tar sikte på at Norge beveger seg ytterligere i retning av toprosentmålet».

Men det er jo direkte usant. I 2019 beveger høyreregjeringen tvert imot Norge vekk fra Nato-målet: Mens vi brukte 1,66 prosent av BNP på forsvar i 2018, vil regjeringen redusere til 1,59 prosent i 2019.

Det er alvorlig, ikke minst overfor våre allierte og signalene vi sender om vår evne og vilje til å satse på Forsvaret.

For Norge vil det i årene framover være avgjørende å øke tilstedeværelsen i våre egne nærområder, spesielt i nord. Vi må satse og investere i den norske hæren. Og skal vi forvente at våre allierte stiller opp for oss, må vi også være i stand til å delta internasjonalt sammen med våre allierte.

Det sier ganske mye om Høyres manglende forsvarsambisjoner når Høyres forsvarstalsmann nylig påsto at dagens forsvarsstruktur er fullfinansiert, bare dager etter at Forsvarets forskningsinstitutt i en fersk rapport hadde påvist det stikk motsatte.

Opprør eller ikke på dette landsmøtet, Høyre kan vanskelig lenger kalles noe forsvarsparti.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer