Høyres Janusansikt

HØYRES LINDA Cathrine Hofstad hevder i en replikk i Dagbladet at Arbeiderpartiet benytter vedtak og reguleringer for å sikre likestilling, mens Høyre har ønsket å endre holdninger. Til dette bør det for det første bemerkes at det å vente på holdningsendringer neppe er noen dyd i seg selv. Snarere har tidligere generasjoner norske politikere stor ære av å ha tatt grep for å forme samfunnsutviklingen, heller enn å vente på den - innføringen først av allmenn stemmerett for menn og deretter av stemmerett for kvinner og innføringen av svangerskapspermisjon er eksempler på at politikere kan styre samfunnsutviklingen, og holdningsutviklingen, heller enn å vente på at holdninger skal endres av seg selv. Slik er det ikke minst på likestillingsområdet.

FOR DET ANDRE er det faktisk ikke slik at Høyre sitter stille og venter på holdningsendringer. Tvert i mot - Høyre-regjeringen er ansvarlig for innføring av byråkratiske vedtak og reguleringer som direkte hindrer likestilling. Høyre-regjeringen trenerer barneutbyggingen, hvilket hindrer valgfrihet. Høyre mener at kvinner som skal ha tidlig ultralyd må «vise uro», isteden for å gi henne denne muligheten hvis hun ønsker det. De gir skattelettelser til de som har mest fra før, isteden for å satse på skole, arbeid og eldreomsorg, som er viktige elementer i et likestilt samfunn. Høyres nedbygging på områder som er viktig for kvinner, er altså resultatet av en villet politikk, ikke en «vente å se»- holdning. Hva mer er, disse forholdene virker mot den holdningsendringen Hofstad hevder å oppnå, ved å skape et samfunn der likestilling for kvinner ikke er en allmenn forventning.