LANDSMØTE: Erna Solberg på Høyres landsmøte. Foto: NTB Scanpix
LANDSMØTE: Erna Solberg på Høyres landsmøte. Foto: NTB ScanpixVis mer

Høyres landsmøte 2018:

Høyres landsmøte har konsolidert partiet nærmere Venstre og Frp - og skapt større avstand til KrF

Skarpere kanter i Høyre.

Meninger

Høyre har lagt bak seg et angivelig nachspielfritt landsmøte, men gikk likevel ikke helt fri for ettervirkninger. Åtte personer ble søndag formiddag syke av oppkast og diaré. Politisk gikk det mer knirkefritt for seg. Partileder og statsminister Erna Solberg kan se tilbake på en vellykket landsmøtehelg hvor hun unngikk store nederlag, og hvor partiet sørget for noen viktige politiske avklaringer. Ettervirkningen her er konsolidering med regjeringspartnerne Venstre og Frp – og avstand til KrF.

I biotek-spørsmål har Høyre «ventet» på KrF. Partiet har i lang tid hatt de ulike politiske sakene til vurdering, og utsatt vedtak i dette som mange regnet med ville bli problematisk i forhold til KrF. Med Knut Arild Hareides beslutning om å gå i opposisjon, er ventetiden slutt. Etter landsmøtets ja til eggdonasjon og assistert befruktning til enslige kvinner, tar Høyre et skritt vekk fra KrF. Erna Solberg gikk på et nederlag i saken, men gjorde det allerede tidlig i forrige uke klart at hun ikke ville ta tapet tungt.

Partiet stemte dessverre ned forslaget om økte avgifter på fossilbiler, men vedtok å la oljefondet investere i unotert infrastruktur for fornybar energi. Nyheten om dette har spredt seg som ild i tørt gress i internasjonal presse. Fondet har selv ønsket mulighet til å gjøre slike investeringer, men Finansdepartementet og Siv Jensen har vært skeptiske. Saken er omstridt blant ledende økonomer. Det krever at fondet etablerer en egen avdeling for å håndtere akkurat denne typen prosjekter, og med det følger ekstra kostnader og risiko. Når partiet går inn for dette, sender det et signal om at partiet ønsker å gå enda lenger i å bruke oljefondet som et politisk instrument. I dette tilfellet kan gode investeringsprosjekter være både lønnsomt for Norge, i tillegg til at det vil kunne bidra til store klimakutt ved at fornybarprosjekter får etterlengtede investorer.

Innholdet i Høyres slagord «bærekraftig velferdssamfunn» begynte å ta forsiktig form denne uka. Partiet ønsker å stramme inn i sykelønnsordningen, ved å vurdere aktivitetsplikt etter seks i stedet for åtte uker.

Som regjeringsparti har Høyre allerede frontet et forslag om å fjerne særrettigheter for flyktninger i folketrygden. I helga vedtok partiet å stille seg bak dette. Det mener vi er meningsløst og hjerterått. Særrettighetene er der fordi flyktninger har et annet utgangspunkt enn de fleste andre grupper i samfunnet. Deres behov for bistand og stønader er minst like reelle, men vil med dette forslaget være avskåret på rene formalia – de mangler botid. Høyre viser selv til Brochman 2-utvalget om at flyktninger må i arbeid, men kunne like gjerne pekt på samme utvalg som advarer mot å kutte i overføring til utsatte grupper. Det vil kunne føre til mer utenforskap. Innsparingene vil sannsynligvis være marginale, forslaget likner høyrepopulisme.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.