Regjeringens stortingsmelding om bioteknologiloven skulle egentlig behandles våren 2017. Flere av de sentrale debattene i forkant av behandlingen, som eggdonasjon, surrogati og genredigering, har vært diskutert lenge.

Men slik ble det ikke. Prosessen ble trenert av Høyre, som på det tidspunktet var mest opptatt av å bevare et harmonisk forhold til Kristelig Folkeparti. Frykten for at Knut Arild Hareides parti skulle bryte rekkene og inngå regjeringsekteskap med Arbeiderpartiet, var for stor til at Høyre torde å åpne for behandling av loven. Selv ikke partiets landsmøte fikk mulighet til å ta stilling til flere av spørsmålene. Saken ble kuppet og utsatt av partiets strateger.

Kanskje med god grunn. Sterke krefter i Høyre har lenge ønsket seg en rekke liberaliseringer. Hvis loven ble behandlet uten at disse fikk noen seirer, ville det blitt bråk. Dersom de hadde fått noen gjennomslag, ville forholdet til KrF blitt svært anstrengt i valgkampinnspurten. Dette var tross alt før Arbeiderpartiets mageplask på meningsmålingene på seinsommeren. På det tidspunktet var det risikosport å gamble med skjøre konstellasjoner.