Dagbladet mener: Dette er Høyres ansvar

Høyres selvmål

Høyre og regjeringen må ta ansvar for skatte- og avgiftsnivået de selv har lagt opp til.

MENER FOLK HAR FÅTT NOK: Torbjørn Røe Isaksen, til høyre. Her er han sammen med toppkandidatene Fredrik Haaning, Harald Victor Hove og Eirik Lae Solberg. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
MENER FOLK HAR FÅTT NOK: Torbjørn Røe Isaksen, til høyre. Her er han sammen med toppkandidatene Fredrik Haaning, Harald Victor Hove og Eirik Lae Solberg. Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer
Leder

Er vårens bompengeopprør egentlig et uttrykk for tomme lommebøker og skrantende tillit til nytten av offentlig pengebruk? Det virker å være Høyres analyse av situasjonen. I et intervju i dagens avis slår nemlig næringsminister Torbjørn Røe Isaksen fast at «vi har nådd et metningspunkt for hvor mye skatter og avgifter folk er villig til å betale».

Det er altså ikke bommene folk reagerer på, de er bare sette seg lei på at stat og kommune tar et for stort jafs av inntekten. Men næringsministeren ser lyst på det. For «jevnt over betyr en stemme på Høyre lavere skatter og avgifter, og en stemme på venstresida det motsatte».

Det er en pussig situasjonsbeskrivelse. Ikke minst fra et parti som har hatt statsministeren de siste seks åra.

I 2013, året Jens Stoltenberg og co. forlot regjeringskontorene, lå offentlige utgifter som andel av fastlands-BNP på 55,8 prosent. Nå anslår Finansdepartementet at den samme andelen vil være 58,5 prosent i år, ned fra toppen på 59,2 prosent i fjor.

Skatter og avgifter som andel av verdiskapningen på fastlandet har på sin side bare falt så vidt i samme tidsrom, fra 42,9 prosent i 2013 til 42,6 prosent i 2019. I fjor lå den på 43,1 prosent. Oljepengebruken har på sin side økt fra 5,3 prosent av fastlands-BNP i 2013 til 7,7 prosent i 2019.

Dette er selvsagt tall som svinger av flere grunner enn forhold regjeringen rår over. Og Høyre har et poeng om de vil innvende at de store Arbeiderparti-styrte byene Oslo og Bergen også har bidratt til både økt pengebruk og økt skattebyrde de siste åra.

Men hovedbildet er likevel tydelig: Den Høyre-ledede regjeringen har økt statens utgifter betydelig, mens skattelettene framstår beskjedne. Det som har gjort det mulig, har vært stadig voksende uttak fra framtidige generasjoners pengebinge.

Det er selvsagt opp til regjeringen å forvalte mandatet den har fått fra velgerne. Men etter seks år med Erna Solberg som statsminister, er det ikke mye som tilsier at velgerne bør forbinde Høyre-styre med lavere skatter og avgifter.

Derimot bør den offentlige pengebruken, i kombinasjon med økte uttak fra oljefondet, vekke uro. Pengebruken regjeringen legger opp til er nemlig ikke bærekraftig på sikt. Vi vil se behov for både skatteøkninger og innstramming av velferdsstaten i tiåra framover, skal vi også bevare oljefondet for framtidige generasjoner.

Om næringsministeren mener at vi allerede nå ser misnøye med skatte- og avgiftsnivået, bør solide forslag til innsparinger være hans innspill når regjeringen samles til budsjettkonferanse.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.