Høyres skolerevolusjon

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

HØYRE OG HØYRESIDEN

i norsk politikk har hatt det travelt en stund med å skryte av at det nå skapes en ny skole og en ny grunnutdanning i fedrelandet. Jeg tror det begynte med at Høyres Ine Marie Eriksen under Stortingets debatt den 27. mai i 2003 karakteriserte Bondevik 2-regjeringens forslag til ny lov for frittstående skoler som «et ideologisk linjeskift». Da Stortingsmelding nr. 30 (2003- 2004) Kultur for læring ble behandlet i Stortinget den 17. juni i år, mente den ansvarlige statsråden Kristin Clemet at meldingen representerte et tidsskille i norsk skole og i hvert fall et systemskifte hva styringen av skolen angår. Høyres utdanningspolitiske hovedtalsmann, Søren Fredrik Voje, var ikke snauere enn at han omtalte den foreliggende meldingen som «en revolusjon i norsk grunnutdanning». I en artikkel om den nye skolen som ble publisert den 4. september i år, modererte Voje seg noe, men ikke mer enn at han nå talte om «en liten revolusjon i skolen.»

Slik egenmarkering og egenreklame hører vel politikkens vesen til, som det så også hører til den skolehistoriske forskningens oppgaver å gå den slags selvskryt nærmere etter i sømmene. Derfor: Ser vi etter tre år med Clemet virkelig konturene av «En ny skole», for å bruke Voies overskrift? Hva består revolusjonen eller tidsskillet i?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer