Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Osloskolen

Høyres Søgnen-nostalgi

At kanskje tusenvis av barn kan ha gått igjennom skolelivet sitt uten å få den hjelpen de trengte, snakker ikke Høyre om.

OMSKRIVING: Forsøkene på å omskrive historien om Osloskolen har pågått fra dagen etter Søgnen-regimet falt. Sist ut er Mathilde Tybring-Gjedde, skriver innsenderen. Bilde fra høring i bystyret 10. januar, med daværende skoledirektør Astrid Søgnen. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
OMSKRIVING: Forsøkene på å omskrive historien om Osloskolen har pågått fra dagen etter Søgnen-regimet falt. Sist ut er Mathilde Tybring-Gjedde, skriver innsenderen. Bilde fra høring i bystyret 10. januar, med daværende skoledirektør Astrid Søgnen. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Etter at muren falt, lengtet Øst-Tyskerne tilbake til et glansbilde, til et problemfritt og lykkelig liv bak Berlinmuren, lengselen ble kalt Ôstalgi. Nå lengter Høyre tilbake til Søgnenskolen ved å lage et nostalgisk glansbilde av «verdens beste Osloskole».

Forsøk på å omskrive historien om Osloskolen startet allerede dagen etter regimet falt. Da mente professor Thomas Nordahl at det ikke var noen problem med ytringsfriheten i Osloskolen. Noen måneder seinere skrev leder for skolelederutdanningen på BI, Johan From om justismordet på Søgnen.

Sist ut er Mathilde Tybring-Gjeddes omskriving av historien om Høyres politiske styringsinstrumenter i Osloskolen.

Historien om Osloskolen startet tidlig på 2000-tallet da Astrid Søgnen og Høyre importerte testbasert ansvarliggjøring til Oslo. Osloskolen skulle blir en kopi av «The Texas-miracle» der testresultatene gikk i været under guvernør Bush jr. på 1990-tallet (før den nasjonal skolepolitikk No Child Left Behind i 2001). Høyre kopierte dette i stor grad i 18 år i Oslo.

Både i Osloskolen og i USA har politikken hatt bieffekter som innsnevring av pensum, skolevegring, korrumpering av tester og at læreplanen ikke styrer undervisningen, til ressursstyring mot elever en enkelt forbedrer testresultatene til. At de mest ressurskrevende elevene, de aller svakeste som trenger mest hjelp og oppfølging, i større grad ikke får den hjelp og oppfølging de burde fått. En har også sendt den korrumperte styringsinformasjon oppover til Høyres politikere som har trodd at deres politikk var årsaken til den mirakuløse resultatframgangen.

Som i Texas ga politikken stor inflasjon i testresultat. I Texas fant en til slutt ut at politikken ikke ga resultatframgang i det hele tatt. Mirakelet var bare juks.

Tybring-Gjeddes eksempel med kartleggingsprøver illustrerer dette. Prøvene skal identifisere barn som kan ha behov for ekstra oppfølging. Men Høyre brukte prøvene i sitt testbaserte ansvarliggjøring/mål -og resultatstyringssystem fra 2006. Det politiske målet om gode tall og resultatframgang ble forstått som nedgang i antall barn som trengte ekstra hjelp, slik også Tybring-Gjedde viser i sin argumentasjon.

Konsekvensen ble at skoler fikk som mål å ikke finne barn som trengte ekstra oppfølging. Noen skoler hadde 0 prosent som måltall. Skolen hadde da som mål at ingen barn trengte ekstra oppfølging de neste tre åra.

At kanskje tusenvis av barn kan ha gått igjennom skolelivet sitt uten å få den hjelpen de trengte snakker ikke Høyre om.

Det er også interessant at Tybring-Gjedde ikke nevner Høyres hovedsak i valgkampen, det «frie skolevalget». Det er grundig dokumentert at Høyres inntakssystem fører til segregering og forsterkede skillelinjer etter etnisitet og sosial bakgrunn.

I Malkenes-saken våren 2018 fortalte jeg om erfaringer med dop, vold og gjengkriminalitet i skolen og hvordan «fritt skolevalg» ikke ga alle elever likeverdig opplæring. Varselet ble motarbeidet. Omdømmet og fasaden var viktigst i «verdens beste skole». Direktørene hyret konsulentselskapet Ernst & Young til å fikse problemskoler. De skulle bruke metodikk fra Toyotas bilfabrikker. Utdanningsdirektør Søgnen ville holde det hemmelig at skolebarn skulle fikses som i en bilfabrikk. Hensynet til konsulentselskapets konkurransekraft var viktigst.

Saken viste også den forsterkede dogmatismen i toppledergruppen i Utdanningsetaten. Den drev lederne til å kneble lærere, om nødvendig med makt. Dogmatismen toppet seg med direktørenes mislykkede kuppforsøk mot den folkevalgte byråden og Søgnen måtte motvillig gå.

Den manglende evnen og viljen til å lære av andres erfaringer med denne importerte skolepolitikken er kanskje det fremste kjennetegnet ved Osloskolen.

Erfaringer fra USA viser at testbasert ansvarliggjøring og «fritt skolevalg» truer fellesskolen som grunnstein for et velfungerende amerikansk demokrati sier den amerikanske skoleforskeren Diane Ravitch.

Å beskrive en slik politikk som vellykket er bare mulig i en Søgnenostalgi der en overser bieffektene av Høyres politiske styringsinstrumenter i Osloskolen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media