DEBATT

Debatt: Osloskolen

Høyres Søgnen-nostalgi

At kanskje tusenvis av barn kan ha gått igjennom skolelivet sitt uten å få den hjelpen de trengte, snakker ikke Høyre om.

OMSKRIVING: Forsøkene på å omskrive historien om Osloskolen har pågått fra dagen etter Søgnen-regimet falt. Sist ut er Mathilde Tybring-Gjedde, skriver innsenderen. Bilde fra høring i bystyret 10. januar, med daværende skoledirektør Astrid Søgnen. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
OMSKRIVING: Forsøkene på å omskrive historien om Osloskolen har pågått fra dagen etter Søgnen-regimet falt. Sist ut er Mathilde Tybring-Gjedde, skriver innsenderen. Bilde fra høring i bystyret 10. januar, med daværende skoledirektør Astrid Søgnen. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Etter at muren falt, lengtet Øst-Tyskerne tilbake til et glansbilde, til et problemfritt og lykkelig liv bak Berlinmuren, lengselen ble kalt Ôstalgi. Nå lengter Høyre tilbake til Søgnenskolen ved å lage et nostalgisk glansbilde av «verdens beste Osloskole».

Forsøk på å omskrive historien om Osloskolen startet allerede dagen etter regimet falt. Da mente professor Thomas Nordahl at det ikke var noen problem med ytringsfriheten i Osloskolen. Noen måneder seinere skrev leder for skolelederutdanningen på BI, Johan From om justismordet på Søgnen.

Sist ut er Mathilde Tybring-Gjeddes omskriving av historien om Høyres politiske styringsinstrumenter i Osloskolen.

Historien om Osloskolen startet tidlig på 2000-tallet da Astrid Søgnen og Høyre importerte testbasert ansvarliggjøring til Oslo. Osloskolen skulle blir en kopi av «The Texas-miracle» der testresultatene gikk i været under guvernør Bush jr. på 1990-tallet (før den nasjonal skolepolitikk No Child Left Behind i 2001). Høyre kopierte dette i stor grad i 18 år i Oslo.

Både i Osloskolen og i USA har politikken hatt bieffekter som innsnevring av pensum, skolevegring, korrumpering av tester og at læreplanen ikke styrer undervisningen, til ressursstyring mot elever en enkelt forbedrer testresultatene til. At de mest ressurskrevende elevene, de aller svakeste som trenger mest hjelp og oppfølging, i større grad ikke får den hjelp og oppfølging de burde fått. En har også sendt den korrumperte styringsinformasjon oppover til Høyres politikere som har trodd at deres politikk var årsaken til den mirakuløse resultatframgangen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer