Oslo, 20150825. Henrik Asheim (H) og Audun Lysbakken (SV) snakker skolepolitikk i skolegården på Møllergata skole i Oslo.
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Oslo, 20150825. Henrik Asheim (H) og Audun Lysbakken (SV) snakker skolepolitikk i skolegården på Møllergata skole i Oslo. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Karakterkrav i lærerutdanningen

Høyres tullete detaljstyring

Karakterkrav er ikke veien å gå for å skaffe kompetente lærere.

Meninger

Hvis man mener karakterkravet fire i matte er kontroversielt, så er det mer bråk i vente, var den klare beskjeden fra Henrik Asheim i Høyre i Dagbladet før helga. Snart er det norsk og engelsk som elevene må skaffe seg firere i, om de drømmer om å bli lærer.

Det er forståelig og prisverdig at Høyre ønsker mer kompetente lærere. Om du som elev får en god eller dårlig lærer kan få enorm betydning for læringsutbytte og lysten på læring. Men politikere kan ikke vedta seg til dyktigere lærere ved å heve terskelen for å komme inn på lærerutdanningen. Her forsøker Høyre å vise at de tør å stille krav, men ender med å drive en detaljstyring som er 1970-tallets sosialdemokrater verdig.

Det er selvfølgelig slik at studenter med gode karakter gjør det bedre på studiene. Gode elever gjør gode studenter. Og det er viktig å inneha gode ferdigheter i norsk, matte og engelsk. Men det er ikke bare å vedta seg til bedre lærere ved å plukke de beste.

Hvor absurd forslaget er ser man først når man tar det til sin ytterste konsekvens: Er det ikke en skam at vi ikke bare rekrutterer de aller beste lærerstudentene? Hva med seks i alle fag? Problemet er at vi da knapt får utdannet en eneste lærer.

Hensynet til faglig kompetente lærerstudenter må nemlig balanseres med hensynet til å utdanne tilstrekkelig med lærere. I år har vi sett at 449 plasser på grunnskole- og lektorutdanningene sto tomme, mens nesten like mange søkere, som forsøkte å heve mattekompetansen sin gjennom et kurs, strøk.

Det er allerede et betydelig problem i norsk skole at det brukes ukvalifiserte lærere. En direkte konsekvens av å heve terskelen for å komme inn på lærerstudiet er at det blir færre kvalifiserte lærere å velge av på lang sikt.

Det viktigste vi kan gjøre er å øke antallet kvalifiserte søkere til læreryrket. Det gjøres ikke ved å heve terskelen, men ved å gjøre læreryrket mer attraktivt. Da må lønnen heves og fleksibiliteten og selvbestemmelsen i utøvelsen av yrket sikres.

Blir yrket mer attraktivt vil regjeringens målsetting sikres på en mer treffsikker måte, uten den alvorlige bivirkning at antallet kvalifiserte lærere går ned. Som en nylig levert doktorgrad ved økonomisk institutt på UiO viser, det er det generelle karaktersnittet som best predikerer suksess på studiene.

Og de beste resultatene får vi når kvalifiseringskriteriene avgjøres av «markedet» i studieplasser. Jo flere gode søkere, jo høyere krav. Det burde gode Høyre-folk vite.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook