DEBATT

Ulikhet:

Høyresida i Norge sin historie er langt fra stolt

Hvis man ved alle korsveier prioriterer de rikeste bidrar man til økt, ikke redusert, ulikhet.

TYNT ARGUMENTERT: Kolbeinstveit kommer ikke med ett konkret eksempel på saker hvor høyresida har gått i bresjen for kamp mot ulikhet.Bildet er av Erna Solberg på "Civita-frokost". Foto: Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix
TYNT ARGUMENTERT: Kolbeinstveit kommer ikke med ett konkret eksempel på saker hvor høyresida har gått i bresjen for kamp mot ulikhet.Bildet er av Erna Solberg på "Civita-frokost". Foto: Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Lars Kolbeinstveit, rådgiver i høyresidas tenketank Civita, har i Dagbladet tirsdag et innlegg om hvor useriøst det er å hevde at høyresida er mot likhet. Det gjør han over to sider og uten ett eneste konkret eksempel på saker hvor høyresida har gått i bresjen for kamp mot ulikhet.

Det er kanskje ikke så rart. Høyresidas historie her er langt fra stolt. Opp gjennom tidene har de gang på gang valgt side for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, framfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller. Når Kolbeinstveit skriver at det ”finnes verken historisk eller empirisk hold i at høyresiden har vært mot utjamning” viser det enten en historieløshet eller en manglende forståelse av hvordan et samfunn med små forskjeller skapes.

Høyre har for eksempel opp gjennom historien vært mot allmenn stemmerett for menn, stemmerett for kvinner, 8-timers arbeidsdag, skattefinansiert alderstrygd, arbeidsløshetstrygd, uføretrygd, og Statens Lånekasse for utdanning, for å nevne noe. I nyere tid kan vi blant annet nevne motstand mot lovfestet rett til videregående utdanning, skolefritidsordningen makspris i barnehagen og full barnehagedekning. Alt dette er sentrale milepæler i historien om hvordan Norge ble et av de landene i verden med minst forskjeller.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer