TYNT ARGUMENTERT: Kolbeinstveit kommer ikke med ett konkret eksempel på saker hvor høyresida har gått i bresjen for kamp mot ulikhet.Bildet er av Erna Solberg på "Civita-frokost". Foto: Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix
TYNT ARGUMENTERT: Kolbeinstveit kommer ikke med ett konkret eksempel på saker hvor høyresida har gått i bresjen for kamp mot ulikhet.Bildet er av Erna Solberg på "Civita-frokost". Foto: Foto: Stian Lysberg Solum / ScanpixVis mer

Ulikhet:

Høyresida i Norge sin historie er langt fra stolt

Hvis man ved alle korsveier prioriterer de rikeste bidrar man til økt, ikke redusert, ulikhet.

Meninger

Lars Kolbeinstveit, rådgiver i høyresidas tenketank Civita, har i Dagbladet tirsdag et innlegg om hvor useriøst det er å hevde at høyresida er mot likhet. Det gjør han over to sider og uten ett eneste konkret eksempel på saker hvor høyresida har gått i bresjen for kamp mot ulikhet.

Det er kanskje ikke så rart. Høyresidas historie her er langt fra stolt. Opp gjennom tidene har de gang på gang valgt side for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, framfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller. Når Kolbeinstveit skriver at det ”finnes verken historisk eller empirisk hold i at høyresiden har vært mot utjamning” viser det enten en historieløshet eller en manglende forståelse av hvordan et samfunn med små forskjeller skapes.

Høyre har for eksempel opp gjennom historien vært mot allmenn stemmerett for menn, stemmerett for kvinner, 8-timers arbeidsdag, skattefinansiert alderstrygd, arbeidsløshetstrygd, uføretrygd, og Statens Lånekasse for utdanning, for å nevne noe. I nyere tid kan vi blant annet nevne motstand mot lovfestet rett til videregående utdanning, skolefritidsordningen makspris i barnehagen og full barnehagedekning. Alt dette er sentrale milepæler i historien om hvordan Norge ble et av de landene i verden med minst forskjeller.

Også dagens regjering føyer seg inn i denne tradisjonen ved å konsekvent prioritere skattelette for de aller rikeste samtidig som de tar fra de vanskeligstilte ytelser som barnetillegg. Jeg skulle ønske Kolbeinstveit kunne forklare oss hvordan dette er å jobbe for et samfunn med mindre forskjeller.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En grunn til at jeg tror høyresiden og Kolbenstveit vil slite med dette, er at jeg er uenig i hvordan han ser på problemet ulikhet som en ”felles utfordring”. Nærmest en utfordring som rammer alle - på samme måte som forurensing og kriminalitet. Men ulikhet følger en helt annen logikk. Det er ikke et problem som rammer alle. Faktisk så tjener noen få personer mange millioner på den politikken som øker forskjellene. Det er ikke fordi de ser på Høyres politikk som den beste måten å bekjempe forskjeller på, at en rekke av landets milliardærer bidrar med store summer til høyrepartienes valgkamper. Det er fordi de ser at de tjener på det.

Forskjeller handler ikke bare om penger, men også om makt. Økende forskjeller betyr også at en gruppe i samfunnet får mer makt til å påvirke politikken og definere den politiske debatten. Uansett hva en måtte mene om formuesskatten, er det påfallende hvor stor plass denne debatten tar til tross for at bare et fåtall må betale den. Kan det ha noe å gjøre med at denne gruppen har de politiske og økonomiske musklene til å løfte fram debatten, for eksempel gjennom tenketanker som Civita?

Og det er her det viktigste poenget kommer. Hvis man ved alle korsveier prioriterer de rikeste bidrar man til økt, ikke redusert, ulikhet. Forskjellene kommer, ikke som et resultat av en enkelt politisk avgjørelse, men som et resultat av mange ulike valg. Og, siden disse forskjellene også handler om forskjell i makt og innflytelse, er de selvforsterkende.

Det er selvsagt ikke vanskelig å finne mange eksempler på at høyresiden har forslag som gir, eller kan hevdes å gi, mindre ulikhet i, selv om Kolbeinstveit har valgt å ikke gjøre det. Jeg påstår ikke at høyresiden i Norge har noe i mot små forskjeller i seg selv. Men politikken som føres fra høyresiden fører i sum til økte forskjeller.

Internasjonalt ser vi det samme. Det er ikke høyresiden som mobiliserer i land etter land for utjevning av forskjeller og oppbygging av velferd. Jeg er glad for at Civita har meldt seg på debatten om hvordan forskjellene kan reduseres, dette er en av våre viktigste debatter, og vi er nok enige om noen tiltak. Men om vi virkelig skal bekjempe forskjeller er det ingen vei utenom erkjennelsen av at ulikhet handler om skeivfordeling av ressurser. Det kan bare fikses med en målrettet omfordelingspolitikk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook