Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Skatt:

Høyresidas elendige forsvar for rikingene

Skattereformen har fått store og uante konsekvenser i favør de pengesterke. Journalistikk som belyser forholdene bør roses, ikke avfeies med flisespikkeri.

Tjent med systemet: Kjell Inge Røkke og en rekke andre pengesterke mennesker har tjent godt på skattereformen fra 2004. 
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Tjent med systemet: Kjell Inge Røkke og en rekke andre pengesterke mennesker har tjent godt på skattereformen fra 2004. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Etter publisering av en serie artikler om skattereformen fra 2004 hagler kritikken mot Dagens Næringsliv. Under tittelen «Milliardærenes skattefrie pengebinger» skriver avisa at «Norges rikeste får rundt 80 milliarder i skattefrie inntekter. I året.» Og skatten? Den kan de «betale når de vil. Hvis de vil.»

Civita-leder Kristin Clemet beskriver saken som «veldig merkelig.» Tidligere statssekretær for Frp, Ove Vanebo, mener den er «mer spekulativ enn avslørende.»

Samlet etterlatt inntrykk fra høyresidas kritikk i sosiale medier er at DN har begått en stor feil. Men så enkelt er det på ingen måte ikke.

LAKSESKATT: Ap krever lakseskatt. Dette mener Tom-Christer Nilsen (H) om det. Video med tillatelse fra NRK Vis mer

Det hele handler om det avisa kaller «en lite kjent skatteregel» for holdingselskaper. Den gjør det mulig for eiere å plassere gevinst fra salg av aksjer eller utbytte i datterselskaper helt skattefritt i holdingselskaper. Der kan kapitalen bli liggende så lenge eierne ønsker det, eller bli satt i arbeid igjen på annet vis. Alt sammen skattefritt.

Eierne betaler ikke skatt av pengene før de tas ut som utbytte til privat forbruk.

Intensjonen med ordningen er å oppmuntre til reinvestering i selskapet framfor utbytte til privat forbruk, blant annet ved å gjøre det enklere å flytte penger fra en del av selskapet til en annen og mer lønnsom del. Den er det lett å stille seg bak.

Konsekvensen av skatteendringen fra 2004 er imidlertid at store gevinster i realiteten blir liggende i holdingselskaper uten å bli skattet av. Der vokser de i rekordfart. NHH-professor Jarle Møen sier til DN at ordningen i praksis representerer «en evigvarende, utsatt skatt for de største kapitaleierne.» Skattepengene vil fellesskapet trolig aldri se noe til ettersom ingen av eierne vil være «dumme nok» til å ta ut alt som utbytte.

Slik bygges store, private formuer i holdingselskaper: Skjult i den offentlige statistikken, og fritatt for en stor skattebyrde.

Omfanget er langt større enn hva man så for seg da ordningen ble innført. Men det er ikke de faktiske forholdene som er gjenstand for høyresidas harde kritikk.

Det «merkelige» ved saken er verken den skjulte ulikheten eller manglende skattleggingen, men avisas framstilling av skattereglene som «lite kjent.» Tvert om, mener for eksempel Vanebo: Alle med internett kan lære seg reglene på Altinn.no. Fordi svært mange benytter seg av selskapsformen er det ingen avsløring i det hele tatt.

Med det ble forsvaret av status quo et angrep på framstillingen av saken, ikke de reelle og alvorlige konsekvensene av skattesystemet. DNs arbeid er heller ikke et forsøk på å videreformidle informasjon om selskapsformer, men et grundig arbeid som belyser konsekvensene av en stor skattereform.

Saken er derfor verken merkelig eller spekulativ. Det er god journalistikk.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media