LØNNSOMT: - Jeg har vanskelig for å se hvordan kommersielle barnehager bidrar noe særlig til produktivitetsvekst. For hva skulle det innebære? Mer effektiv omsorg, lek og læring?, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB Scanpix
LØNNSOMT: - Jeg har vanskelig for å se hvordan kommersielle barnehager bidrar noe særlig til produktivitetsvekst. For hva skulle det innebære? Mer effektiv omsorg, lek og læring?, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB ScanpixVis mer

Høyresiden må la næringslivet gjøre jobben sin

Når kapitaleiere ser det som mer lønnsomt å investere i velferdssektoren enn i produktiv industri, har næringspolitikken slått feil.

Meninger

Den politiske høyresiden er bekymret for oppslutningen om det private næringslivet i Norge for tiden. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen mener å se «en orkestrert kampanje fra venstresiden som synes å bygge på et ideologisk premiss om at privat næringsliv er dårlig pr. se». Kristin Clemet i tankesmien Civita hevder at «det blåser en anti-næringslivsvind over Norge».

Spaltist

Roman Linneberg Eliassen

er samfunnsøkonom, forfatter og styremedlem i Rethinking Economics Norge. Han er tilknyttet tankesmien Manifest.

Siste publiserte innlegg

Foranledningen synes først og fremst å være den økende motstanden i opinionen og på Stortinget til kommersielle aktører i velferden. Bekymringen er malplassert, og vitner om forvirring om det private næringslivets rolle i vår blandingsøkonomi.

Det private næringslivet bør sørge for produktiv virksomhet, og politikken må legge til rette for det. Den beste måten å gjøre det på, er ikke å etablere markeder i velferdssektoren, hvor den private kapitalen kan investeres med lav risiko og skyhøy avkastning, sponset av fellesskapets skattepenger. Næringspolitikken må konsentrere seg om vilkårene for det private næringslivet der det trengs – nemlig i fremtidsrettet og grønn industri og teknologi.

Den private kapitalen vil alltid jakte høy avkastning. Det er et problem at det ikke fremstår som lønnsomt nok å investere i grønn industri og teknologi. Da vil kapitalen søke seg til trygge investeringer med høy avkastning, i eiendomsspekulasjon eller velferdstjenester. Det er ikke her denne kapitalen trengs, og det kan faktisk være skadelig at den havner der, i form av finansiell ustabilitet eller konflikt mellom lønnsomhetshensyn og velferdsoppgave.

Næringsministeren nevner sine store forventninger til at det private næringslivet skal bidra til det grønne skiftet, men i stedet for å konsentrere seg om løsninger på dette, gir han et misforstått sleivspark til den politiske venstresiden: Motstand mot kommersielle aktører i velferden er del av et «stormløp mot private bedrifter og arbeidsplasser».

Mens Røe Isaksen kanskje er uforvarende, fremstår Clemet umiskjennelig i sin retorikk: «Det virker av og til som det å være kommersiell og tjene penger er illegitimt», og hun bryr seg lite om at det hele handler om hva det skal være greit å tjene penger på – og hvor vi trenger kapitalen.

Jeg lurer på hvordan Røe Isaksen og Clemet har havnet i den villfarelse at motstand mot verdiekstraksjon i velferdssektoren er en «allianse mot verdiskaping», som førstnevnte kaller det. Det synes å være et uuttalt premiss for begge at det private næringslivet skaper verdier, og offentlig sektor bruker verdiene. Det er en misforståelse – både av verdiskaping og av rollefordelingen mellom privat og offentlig sektor i vår blandingsøkonomi.

Økonomen John Maynard Keynes påpekte denne feiloppfatningen: Dersom man hadde gravd flasker fylt med penger ned i jorden og satt det ut på anbud å grave dem opp igjen, ville man se på dette som verdiskaping og produktive arbeidsplasser i privat sektor. Men det ville selvsagt være mer fornuftig å bruke penger på å investere i noe nyttig, som boligbygging, sa Keynes – enten det er offentlig eller privat sektor som står bak.

Man skulle tro representanter fra høyresiden, som foregir å være talspersoner for den økonomiske fornuft, forsto dette. I stedet fører de en politikk og retorikk som minner om å grave ned penger og gi markedet oppgaven med å grave dem opp. Man deler ut kommunale tilskudd til kommersielle aktører i barnehagesektoren, som da kan skape verdier. Hvis man er mot kommersielle aktører i velferden, er man del av den fæle «alliansen mot verdiskaping». Men dette handler jo åpenbart bare om hvem som bør stå for verdiskapingen i velferdssektoren.

Clemet begår en unnlatelsessynd når hun skriver: «Private bedrifter som lykkes, bidrar til produktivitetsveksten i samfunnet. Det er dette som øker velstanden vår: Produktivitetsvekst er det samme som økt verdiskaping, som gir høyere inntekter for den enkelte og økte skatteinntekter til staten, som dermed har mer å rutte med for å løse de offentlige oppgavene.»

Clemet unnlater å si at det ikke er likegyldig hvilken sektor bedriftene opererer i. Bedrifter som lykkes innenfor for eksempel teknologi, bidrar til produktivitetsveksten i samfunnet – at vi får gjort mer med samme arbeidsinnsats. Jeg har derimot vanskelig for å se hvordan kommersielle barnehager bidrar noe særlig til produktivitetsvekst. For hva skulle det innebære? Mer effektiv omsorg, lek og læring?

Det er riktig, som Clemet sier, at offentlig og privat sektor er gjensidig avhengig av hverandre. Men offentlig sektors rolle i verdiskapingen er langt større enn de minimumsoppgaver hun nevner – som infrastruktur og utdanning. Offentlig sektor har en aktiv rolle i innovasjon, forskning og utvikling og i å skape nye, produktive markeder. Den norske velstanden er bygget på en målrettet næringspolitikk som blant annet har gitt oss gigantene Telenor og Equinor. Teknologiselskapene i Silicon Valley er reist på grunnlag av den amerikanske statens massive investering i forskning og utvikling.

Clemet er bekymret for problemene med å få gründerbedrifter til å «ta av». Men hun misbruker anledningen til å løfte debatten om en visjonær næringspolitikk for det grønne skiftet til å drive en desperat svertekampanje av politikere i sentrum/venstre og et forsvar for den uproduktive og unødvendige velferdsprofitten.

Når kapitaleiere ser det som mer lønnsomt å investere i velferdssektoren enn i produktiv industri, har næringspolitikken slått feil. Oppgaven må være å geleide kapitalen inn på rett spor, til investeringer i den grønne økonomien vi trenger i fremtiden – heller enn å dele ut lettjente penger fra statskassen. En mulighet kunne være å opprette en grønn investeringsbank eller skalere opp det nye investeringsfondet Fornybar AS. Men det virker dessverre som høyresiden er opptatt med helt andre ting – som å forsvare et begrep om den private næringsfrihet som rommer fri tilgang på fellesskapets midler.