- INTET «SORTERINGSSAMFUNN»: Ingvild Kjerkol (Ap) sitter i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix
- INTET «SORTERINGSSAMFUNN»: Ingvild Kjerkol (Ap) sitter i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Foto: Gorm Kallestad / NTB ScanpixVis mer

Høyresidens tukling med abortloven har én oppside

Hvis det har kommet noe godt ut av høyresidens tukling med abortloven i høst er det at kunnskapsnivået har økt og bløffen om «sorteringssamfunnet» avslørt.

Meninger

Forsøk på å forby abort vil føre til flere aborter, vanskeligere aborter og farligere aborter.

Arbeiderpartiets forslag om å tilby tidlig ultralyd til alle og la flere få tilgang til NIPT-testen, en trygg blodprøve som presist avdekker eventuelle sykdommer ved foster, vil føre til at flere fostre kan få hjelp og livreddende behandling allerede i mammas mage, og færre med alvorlige syke fostre vil måtte oppleve traumatiske senaborter halvgått i svangerskapet.

Hvert år blir rundt tusen kvinner i Norge tvillingmamma. To år etter at Bent Høie klargjorde at loven om selvbestemt abort også må gjelde når kvinnen bærer mer enn ett foster i magen, vet vi at etterspørselen for slike inngrep er forsvinnende lav.

I 2018 var det åtte kvinner som fikk utført abort på ett av to foster. Fostermedisiner Kjell Åsmund Blix Salvesen, en av de to legene som kan utføre inngrepet i Norge, advarte på NRK 3.januar om at disse kvinnene antagelig ville tatt bort begge fostre uten denne muligheten. De åtte kvinnene hadde, som andre kvinner, sine grunner for det valget de tok. Men det må få være deres sak. Slik det var en privatsak det for de 12 733 andre som tok abort i 2017. Det kalles selvbestemt fordi man nettopp bestemmer selv.

Hvert barn er en gave, og derfor skal vi være glade for at KrF og Senterpartiet ikke har fått gjennomslag for forslaget de fremmet rett før jul om forbud mot forsterreduksjon. Noe de fikk støtte for både fra statsministeren og helseministeren. Hadde dette forslaget blitt en realitet, ville vi kanskje hatt åtte barn mindre å glede oss over. Når Krf sier det skal bli en «historisk seier» med et forbud mot selvbestemt abort for kvinner som bærer mer enn ett foster, må vi spørre om de i det hele tatt bryr seg om advarslene fra fagmiljøet om at det i realitetene vil føre til flere aborter.

Helseminister Bent Høie har tidligere vært krystallklar på at et forbud mot forsterreduksjon «i realiteten betyr en innstramming av norske kvinners rett til selvbestemt abort. Og at kvinner som er gravide med flere fostre bare skal kunne velge å bære fram alle fostrene – eller ingen av dem.» (Aftenposten 26.oktober 2016). En prinsipiell og klok konklusjon som Høie nå ser bort fra for å tekkes konservative krefter i KrF.

En annen myte som er knust er at det finnes en diskriminerende «Downsparagraf». Uttrykket Erna Solberg innførte virket så sårende på mange med Downs syndrom og deres familier at det har blitt beklaget og trukket tilbake.Vi har i debatten også fått vite at det ikke er sant, som Ropstad påstår, at flere enn før velger bort foster med Downs syndrom. Tallene har holdt seg ganske stabile på levendefødte barn med Downs.

Det er etablert at abortlovens paragraf 2c har en nøytral ordlyd som ikke nevner en eneste diagnose. Tvert om uttrykker paragrafens lovarbeid både objektive og rettferdige kriterier som sikrer kvinner likebehandling. Jurister og nemdsleger har forklart at å fjerne det objektive i loven vil føre til en skjønnsbasert vurdering av kvinnens situasjon. Så den diskrimineringen høyresiden feilaktig påstår skjer med dagens ordning, vil i realiteten bli påført kvinnene. De som med Ernas abortlov skal bli prisgitt lokale nemnder. Fremmede i abortnemdene skal avgjøre om «Anne» eller «Trine» er ressurssterke nok til å bære frem et sykt foster som de skal avgjøre om er «levedyktige» nok.

I tillegg vet vi at de ulike nemdene vurderer Anne og Trine litt ulikt avhengig av hvor i landet de tilfeldigvis måtte bo. Men Anne og Trine stiller ikke likt. Anne bor sentralt og har god økonomi. Hun oppsøker en privat gynekolog og får tidlig ultralyd, der det oppstår mistanke om sykdom. Anne drar da til Danmark for å ta en NIPT-blodprøve. Når den bekrefter et alvorlig avvik drar Anne til Sverige for å ta abort fordi hun hun ikke orker tanken på å måtte forklare seg for fremmede i en abortnemd.

For Trine er det ikke fullt så lett, hun bor i en liten bygd og det er ikke noe tilbud om ultralyd før den som rutinemessig tilbys alle kvinner i uke 18. Når det oppdages mistanke om alvorlig sykdom, får hun tilbud om fostervannsprøve. Hun er redd for stikket i magen og vet det kan føre til spontanabort, men den skånsomme og presise NIPT-testen hun ønsker seg kan hun bare glemme, for hun er ikke er over 38 år. Dessuten har Bent Høie sagt at det skaper et «sorteringsamfunn» hvis for mange som henne får tilgang på den alle beste fosterdiagnostikken. Og selv om dagens KUB-prøve (kombinert ultralyd og blodprøve) er ment til å finne akkurat samme diagnose som NIPT-testen, så fører den trygge testen til «jakt på Downs syndrom». Tro det eller ei, helseministeren har fått seg til å si det, flere ganger.

For Arbeiderpartiet skal hverken Anne eller Trine, eller noen andre gravide oppleve dette. De skal få et likt tilbud uansett hvor de bor i Norge og uavhengig av økonomi. Ingen skal stå med luen i hånden hos abortnemndene å brette ut livet sitt. Mange forteller at de opplever abortnemdene som en tilleggsbelastning i en allerede vond situasjon. Ap vil derfor se på organiseringen av abortnemndene uavhengig av den pågående abortstriden.

På venstresiden kunne vi kanskje frydet oss over det komplette kaoset abortsaken har ført til på borgerlig side. Men den manglende respekten for kvinner og viljen til å hestehandle om viktige rettigheter som Krf, og deler av Høyre med statsministeren i front utviser, er bare trist.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.