LIGNENDE TENDENS: I USA var Bernie Sanders gjenstand for harde angrep fra de etablerte mediehusene, fra høyresida og ikke minst fra den rikeste prosenten. Nå angriper de samme kreftene Bjørnar Moxnes og Rødt, skriver Reidar Strisland. Foto: Brian Snyder / Reuters / NTB Scanpix
LIGNENDE TENDENS: I USA var Bernie Sanders gjenstand for harde angrep fra de etablerte mediehusene, fra høyresida og ikke minst fra den rikeste prosenten. Nå angriper de samme kreftene Bjørnar Moxnes og Rødt, skriver Reidar Strisland. Foto: Brian Snyder / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Rødt:

Høyresidepanikk over Rødts vekst

Rødt drømmer ikke, Rødt prioriterer.

Meninger

Når den progressive venstresida vokser, er det mange som får panikk. I USA var Bernie Sanders gjenstand for harde angrep fra de etablerte mediehusene, fra høyresida og ikke minst fra den rikeste prosenten. I Storbritannia har Jeremy Corbyn fått hard medfart. Nå angriper de samme kreftene Bjørnar Moxnes og Rødt.

Reidar Strisland. Foto: Brage Aronsen
Reidar Strisland. Foto: Brage Aronsen Vis mer

Målinger på over fem prosent og medlemsvekst har fått kommentariatet til å våkne. Analysene baserer seg ikke på hva Rødt gjør i kommunestyrer og på Stortinget, men hva rikssynserne tror skjer om flertallet en dag er på lag med Rødt. De glemmer samtidig at Rødt er partiet som konsekvent har kjempet for demokrati og åpenhet.

I 2015 anmeldte et samlet Oslo bystyre med unntak av SVs representanter Moxnes da han tok kampen mot hemmelighold og for ytringsfriheten. Den gangen kunne ikke mediehusene annet enn å rose hans innsats. Med Rødt over sperregrensa er rosen glemt. Nå dyrkes kreativiteten med en lang rekke stråmenn.

Når kommentariatet skal slå til mot Rødt, så er det lite substans og mange merkelapper retta mot både partiet og velgerne. Ola Magnussen Rydje i Dagbladet slenger rundt seg med ord som ’opportunister’, ’populister’ og ’rabulister’. Astrid Meland i VG mener Rødt-velgere er sprø. Stavanger Aftenblads leder trykket klipp og lim fra bloggen til Kristin Clemet og påstår at Rødt er et autoritært parti som kan true den liberale rettsstaten. Kritikerne av Rødt har en ting til felles: De har funnet ut hva Rødt «egentlig» mener.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det mest forutsigbare fra kommentariatet er forsøkene på å koble den voksende progressive venstresida til tidligere kommunistregimer. I 2019 er det 30 år siden Berlinmurens fall. Den polariserte tida da det var kommunistene i øst mot kapitalistene i vest, er forbi.

Til og med i USA ser folk at dagens ukontrollerte kapitalisme skaper miljø-, finans- og boligkriser. Hundre år etter at 8-timersdagen ble innført har vi internett, roboter og en eventyrlig produktivitetsøkning. Likevel har dagens unge mindre økonomisk frihet, og må jobbe lengre enn foreldrene. Samtidig blir de rikeste stadig rikere.

Absolutt ingen ønsker et system som Sovjet. Men stadig flere ser at dagens økonomiske system heller ikke er svaret. De rikeste sitter på for mye makt, og bruker sin innflytelse på å sikre egne interesser – ikke fellesskapets. Både i USA, Storbritannia og Norge hører unge på argumenter, heller enn å stå fast i den utdaterte øst mot vest-fortellinga.

De mer edruelige angrepene på Rødt handler om hvordan man lover vekk i hytt og vær uten å ha noen finansiering på plass. Og det er helt sant at Rødt har store ambisjoner. Hvorfor skal ikke tannhelse finansieres gjennom folketrygden? En drøy måned etter at Rødt kom inn på tinget lanserte partiet 100 forslag til statsbudsjettet. Det var inndekning for alt uten økte skatter for de med vanlige lønninger. Rødt drømmer ikke, Rødt prioriterer.

Det var radikale Thrane som kjempet gjennom stemmeretten for fattigfolk i Norge – i kamp mot høyresida. I utenrikspolitikken er det autoritære Tyrkia en viktig NATO-alliert, og vi selger våpendeler til wahabistene i Saudi-Arabia. Stort sett alle til høyre for Sanders, Corbyn og Rødt støtta bombinga av Libya og åpna veien for at ekstreme islamister kunne få rotfeste.

Høyresida later som ingenting, og angriper i stedet Rødt for at man for mange år siden gratulerte Hugo Chavez med valgseier i Venezuela. Lignende angrep retta mot Sanders og Corbyn har fungert mot sin hensikt. Da Clinton-allierte forsøkte å koble Sanders til Chavez, rant det inn 10 millioner sympatikroner til hans kampanje.

En kjerne i ideologien til både Bernie Sanders, Jeremy Corbyn og Rødt er å få flere til å delta i de demokratiske prosessene. Mens ytre venstre før i tida hadde en nærmest religiøs fasit for hvordan samfunnet skulle se ut, legger dagens voksende radikale bevegelser prinsippene til grunn.

Mer demokrati og mindre forskjeller. Sammen med et grundig politisk håndverk er det nøkkelen til suksess. Klart det skremmer høyresida.