DEBATT

Skolepolitikk:

Høyreskole eller heldagsskole?

Ideen om å erstatte hjemmelekser med en mer praktisk og variert heldagsskole har stadig større folkelig støtte og et knapt flertall blant folk i 30-åra. Da kan ikke 8 av 9 partier på Stortinget stritte imot.

HELDAGSSKOLE: Heldagsskolen er rett og slett en skoledag bedre tilpasset det livet folk i dag lever, skriver partileder i SV, Audun Lysbakken. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
HELDAGSSKOLE: Heldagsskolen er rett og slett en skoledag bedre tilpasset det livet folk i dag lever, skriver partileder i SV, Audun Lysbakken. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Hver dag gjør norske lærere en fantastisk innsats for barna våre, noe som gjør at norsk skole er god. Likevel står vi ovenfor noen alvorlige utfordringer, som det er et politisk ansvar å løse. Og her er resultatet etter snart fem år med høyrestyrt skole nedslående.

Frafallet er fortsatt for høyt. Antallet barn som får spesialundervisning ligger vedvarende høyt, og mange barn får ikke den opplæringen de har behov for. Andelen som går ut av ungdomsskolen uten å egentlig ha bestått har fordoblet seg på få år. Skolestress og mistrivsel i skolen øker år for år. Og det er fortsatt sånn at barnas sosiale bakgrunn har mye å si for hvor godt barna klarer seg på skolen.

For å løse dette må det tenkes nytt. Det var også konklusjonen fra evalueringen av Kunnskapsløftet og anbefalingene fra et offentlige utvalg (NOU 2015:8), som pekte på at norsk skole bygger på et for snevert kunnskapssyn og for liten vektlegging av dybdelæring, kreativitet og livsmestring.

Høyres svar på utfordringene har vært mer av det samme. De har økt de typer timer vi har mye av fra før. Samtidig har undervisningen blitt enda mer teoritung. Det blir brukt mer tid har blitt brukt på tester og kartlegginger, på bekostning av lærernes undervisningstid. Skjemaer for «måloppnåelse» og «egenevaluering» har blitt en form for snikinnføring av karakterer for de minste barna.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer