HELDAGSSKOLE: Heldagsskolen er rett og slett en skoledag bedre tilpasset det livet folk i dag lever, skriver partileder i SV, Audun Lysbakken. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
HELDAGSSKOLE: Heldagsskolen er rett og slett en skoledag bedre tilpasset det livet folk i dag lever, skriver partileder i SV, Audun Lysbakken. Foto: Terje Pedersen / NTB ScanpixVis mer

Skolepolitikk:

Høyreskole eller heldagsskole?

Ideen om å erstatte hjemmelekser med en mer praktisk og variert heldagsskole har stadig større folkelig støtte og et knapt flertall blant folk i 30-åra. Da kan ikke 8 av 9 partier på Stortinget stritte imot.

Meninger

Hver dag gjør norske lærere en fantastisk innsats for barna våre, noe som gjør at norsk skole er god. Likevel står vi ovenfor noen alvorlige utfordringer, som det er et politisk ansvar å løse. Og her er resultatet etter snart fem år med høyrestyrt skole nedslående.

Frafallet er fortsatt for høyt. Antallet barn som får spesialundervisning ligger vedvarende høyt, og mange barn får ikke den opplæringen de har behov for. Andelen som går ut av ungdomsskolen uten å egentlig ha bestått har fordoblet seg på få år. Skolestress og mistrivsel i skolen øker år for år. Og det er fortsatt sånn at barnas sosiale bakgrunn har mye å si for hvor godt barna klarer seg på skolen.

For å løse dette må det tenkes nytt. Det var også konklusjonen fra evalueringen av Kunnskapsløftet og anbefalingene fra et offentlige utvalg (NOU 2015:8), som pekte på at norsk skole bygger på et for snevert kunnskapssyn og for liten vektlegging av dybdelæring, kreativitet og livsmestring.

Høyres svar på utfordringene har vært mer av det samme. De har økt de typer timer vi har mye av fra før. Samtidig har undervisningen blitt enda mer teoritung. Det blir brukt mer tid har blitt brukt på tester og kartlegginger, på bekostning av lærernes undervisningstid. Skjemaer for «måloppnåelse» og «egenevaluering» har blitt en form for snikinnføring av karakterer for de minste barna.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig har Høyre kuttet kulturskoletimen og kuttet ordningen med gratis frukt og grønt. De har heller ikke evnet å øke andelen kvalifiserte lærere i skolen. Tvert imot har antallet «ufaglærte lærere» økt med 40 prosent på Høyres vakt. Det er dårlige resultater for noen som liker å kalle seg et «kunnskapsparti».

Om vi ikke snur trenden vil de sosiale forskjellene i skoleprestasjoner vedvare, vi får ikke bukt med frafallet og vi får elever som er dårlig tilpasset fremtidens arbeidsmarked, der selvstendighet og kreativitet er viktig. Vi trenger en skolereform som tar utfordringene på alvor, som er ambisiøs på vegne av barna og som tar rådene fra både barn, lærere og forskere på alvor.

Vårt svar på det er heldagsskolen. Heldagsskole er et begrep som ofte har blitt misforstått og kritisert. La meg derfor avklare helt kort hvilke konkrete endringer innføringen av heldagsskole innebærer.

For det første betyr det å ansette nok lærere til å tilpasse undervisningen det enkelte barns behov. Dette kom vi et langt skritt nærmere da Stortinget i høst vedtok å innføre en bestemmelse om at skolene i snitt skal ha maks 15 elever pr. lærere på 1.–4. trinn og maks 20 elever pr. lærer på 5.-10-trinn.

Det gjenstår imidlertid at regjeringen sørger for at lærerne som er lovet kommer ut i klasserommene.

For det andre betyr det en litt lengre skoledag og mer fritid. En heldagsskole betyr ikke at barna skal være hele dagen på skolen, men at den tiden som i dag likevel brukes på leksearbeid og på SFO/AKS kan brukes smartere. Da kan skoledagen gi mer tid for at barna kan leke, være kreative og få hjelp til leksene, for deretter å ha fri når de kommer hjem.

Den nye skoledagen gir derfor også en bedre familiehverdag. Heldagsskolen er rett og slett en skoledag bedre tilpasset det livet folk i dag lever.

For det tredje betyr det mer tillit og mindre måling. Regjeringen fikk klar beskjed fra et offentlig utvalg om at skolen må bygge på et bredere kunnskapssyn, ha færre mål, og gi tid og rom for mer dybdelæring, kreativitet og livsmestring. Målstyringen av skolen, med standardisert testing som hovedingrediens, ødelegger for dette og må erstattes med tillitsbasert styring.

SV ønsker at det skal bli færre kompetansemål, for å gi rom for dybdelæring. I stedet for et instrumentalistisk læringssyn og «teach for testing», skal elever og lærere ha tid til å bruke de metodene som fremmer motivasjon, mestring og livslang læring.

På Stortinget er åtte av ni partier, alle unntatt SV, motstandere av heldagsskolen. Våre venner på venstresiden har mange gode ønsker om ulike timer som skal legges til. Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil ha mer praktisk-estetiske fag, de vil ha IKT og koding inn i skolen, men vil ikke ha en «utvidelse av skoledagen». Rødt er for en leksefri skole og en mer praktisk og variert skoledag, men ønsker heller ikke flere timer på skolen.

Høyre på sin side er ærlige. De mener det trengs en utvidelse av skoledagen, men vil ha flere «fagtimer», heller enn mer variert læring. Det er vi mot. For det er nettopp de dryppvise påleggene om mer matte, mer engelsk mer naturfag osv., som har skapt en skoledag mange barn opplever som for teoritung, for lite praktisk og for ensformig.

Det logiske svaret er å erstatte høyreskolen med heldagsskolen. Nå ser vi også at heldagsskolen får økt folkelig støtte. En undersøkelse Ipsos har gjort for Dagbladet viser at 51 prosent av alle voksne mellom 30 og 39 år er for å bytte ut hjemmelekser med en heldagsskole der leksene gjøres på skolen. I befolkningen generelt er det like mange som er for som er mot.

Fra forskere er også debatten snudd til at stadig flere ser verdien av praktisk læring, av sunn skolemat og av mer tillit og mindre måling.

Her bør politikerne følge folket og fagmiljøene. Det er på tide at vi samler oss om et alternativ. Om en heldagsskole med en mer variert skoledag, med økning i antall lærere i skolen og med blikk for skolens helhetlige utdannings- og danningsoppdrag.

En heldagsskole som speiler det samfunnet vi ønsker – en inkluderende fellesskole hvor alle elever har like gode muligheter for å lære, lykkes og trives.

For barn og unge i Norge fortjener en endret og mer variert skoledag – ikke enda mer av det samme innenfor et rigid testregime.