Høyresving til EU?

To spørsmål til en mulig minister.

UKRITISK: «Høyre og Ine Marie Søreide Eriksen (bildet) skiller seg ut som et av de minst EU-kritiske partier i Europa», skriver artikkelforfatteren. Foto: Øistein Norum Monsen
UKRITISK: «Høyre og Ine Marie Søreide Eriksen (bildet) skiller seg ut som et av de minst EU-kritiske partier i Europa», skriver artikkelforfatteren. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer
Debattinnlegg

Høyre skiller seg ut som et av de minst EU-kritiske partier i Europa. I en rekke av deres søsterpartier pågår en EU-kritisk debatt, der mange oppfatter at EU overstyrer og fratar landene nasjonal suverenitet på stadig nye områder.

Samtidig er 60 % av Høyres velgere mot norsk medlemskap. Flertallet av folket synes EU har for mye makt, og vil erstatte EØS med en handelsavtale.

Er et EU-servilt Høyre et parti som er egnet til å ivareta våre nasjonale interesser overfor et EU som beveger seg stadig lenger inn i en politisk union, med klare trekk av statsdannelse? Eller er Høyre kanskje tilhenger av et United States of Europe, der Norge inngår?

Ine Marie Søreide Eriksen er aktuell kandidat til å bli vår neste utenriksminister. Hennes plattform er per i dag Høyres program og politikken partiet har ført de siste åra.

Eriksen vil i så fall bli Norges fremste aktør overfor EU, og forvalte interessene innenfor EØS-avtalen og de mer enn 70 øvrige avtalene mellom Norge og EU. Dette gjør det aktuelt å stille henne to spørsmål.

1. Ser Eriksen noen sak der det kan være aktuelt å benytte reservasjonsretten i EØS? Høyre er det eneste norske partiet som aldri har villet bruke denne avtalefestede retten.

Uten en reell reservasjonsrett er EØS en konstitusjonelt uholdbar avtale. Dette er fastslått av en rekke ledende statsrettsjurister, og i Europautredningen. Mener Høyre at reservasjonsretten er der for å brukes? Hvis ikke, hvordan vil Høyre forsvare EØS konstitusjonelt?

2. EU har signalisert at de ønsker å inkorporere de øvrige avtalene med EU i EØS-regimet, det vil si under overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen. Dagens regjering har slått fast at det er uaktuelt. I det enstemmige vedtaket fra Stortinget ble ikke dette tatt opp av noen partier.

Spørsmålet til Eriksen: Vil en Høyre-ledet regjering legge eksisterende avtaler inn under EØS-regimet?

Når «Nei til EU» engasjerer seg så tydelig inn i valgkampen, er det fordi vi mener EU- og EØS-spørsmål underkommuniseres av de fleste partiene. I 2012 inkorporerte Norge nær 500 EU-direktiver i norsk lov.

Vi ser hvordan EØS griper inn på nesten alle samfunnsområder. Partiene må opplyse velgerne om hvor de står før valget, og før hundrevis av nye direktiver fra Brussel skal behandles de neste fire åra.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.