Høyskolene skal levere ferdigvare

Utdanning: I Dagbladet 24.7. angriper Joakim Caspersen ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo (HiO) arbeidsgiverforeningen Spekters påpekning av at nyutdannede ikke er godt nok forberedt for arbeidslivet - at de ikke er ferdigvare. Han viser til en undersøkelse utført ved Senter for profesjonsstudier (SPS) ved HiO, der hovedinntrykket er at det gis for lite systematisk veiledning det første året i arbeid etter studiene. Det er sikkert en riktig beskrivelse sett fra studentens side. Men istedenfor å undersøke hva studentene mener at arbeidsgiveren har forsømt, burde noen ha undersøkt hva mottakerne i arbeidslivet krever av praksiskunnskap av en høyskolekandidat. Et profesjonsstudium er jo per definisjon en yrkesforberedende utdanning, i motsetning til den mer teoretiske undervisningen som gis ved universitetene. Hvis nyutdannede sykepleiere eller allmennlærere etter relativt mye praksisundervisning i sine studier ikke kan gå rett ut i en jobb uten «systematisk veiledning» fra arbeidsgiver, burde vel noen ta signalet og spørre deres fremtidige arbeidsgivere hvilke kvalitative endringer de synes bør gjøres i praksisundervisningen?

Offentlige høyskoler har liten tradisjon for å tilpasse utdanningen etter arbeidslivets skiftende behov. De bryr seg ikke om hva fremtidige arbeidsgivere ønsker, men bygger isteden sine studieprogrammer opp etter hva lærerne deres kan. Så blir spørsmålet - hva kan lærerne? Mye teori og lite praksis. Hva vet de om den virkeligheten studentene deres vil møte? Mitt inntrykk er at de kvalifikasjonene høyskolene etterspør i dag hos sine forelesere, snarere er forskningspraksis enn relevant yrkeserfaring.

En slik mangel på arbeidslivserfaring hos lærerne trenger ikke være noe stort problem, forutsatt at studentene likevel får virkelighetsnær praksisundervisning. Mange av de ansvarlige for profesjonsutdanningene ved våre høyskoler kunne ha noe å lære av hvordan tannleger utdannes. De får tidlig i studiet begynne med å behandle pasienters tenner, og de bruker mye tid i studiet på å «lære håndverket». Eller Caspersen og hans kolleger kunne gjøre litt research på våre studenter med bachelorgrad i teknologi og design. Deres bacheloroppgave består i å utføre et reelt oppdrag for en bedrift. Prosjektet må sluttføres innen en på forhånd fastsatt dato, noe som gjør at studentene også får erfaring med tidspress og selvstendig arbeid.

Våre studenter er derfor generelt tilfredse med sammenhengen mellom studiet og fremtidig arbeid, og de fremtidige arbeidsgiverne er også stort sett fornøyde. De som utdanner tannleger og vi som utdanner IT-spesialister, klarer altså å levere «ferdigvare». Burde det ikke være et rimelig krav at også andre profesjonsutdannere klarte det samme?