Forskere opplever større kontroll:

Høyst problematisk at forskere føler seg kontrollert

De i samfunnet som har som jobb å være uavhnegige og kritiske opplever at arbeidsplassen blir mer autoritær.

LANG VEI: Når utdanningsinstitusjoner fusjonerer, blir det lengre vei opp til ledelsen for de ansatte. NTNU er et av lærestedene som nå inngår i en kjempemessig organisasjon. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix.
LANG VEI: Når utdanningsinstitusjoner fusjonerer, blir det lengre vei opp til ledelsen for de ansatte. NTNU er et av lærestedene som nå inngår i en kjempemessig organisasjon. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix.Vis mer
Meninger

De som har som jobb å kunne tenke og arbeide fritt, opplever at arbeidsplassen deres blir stadig mer autoritær. Nylig kom det fram at Forskerforbundets medlemmer opplever at de har mindre innflytelse over arbeidsplassen sin enn andre arbeidstagere med samme utdanningsnivå. De rapporterer også i større grad at de blir utsatt kontroll ovenfra. Dette kommer frem etter en utvikling over flere år der forskernes handlingsrom og mulighet for å påvirke sin egen arbeidsplass har blitt satt under press på flere måter.

For det første har de store fusjonene i høyere utdanning gjort at det for mange har blitt en lengre vei opp til den øverste ledelsen enn hva det var før.

For det andre har det vært spenninger mellom forskere og arbeidsgivere i spørsmålet om hvor og hvordan forskerne kan uttale seg. Dersom institusjonene har en for nervøs og snever oppfatning av hva som er heldig for deres eget omdømme, kan de komme til å forsøke å holde sine ansatte i for stramme tøyler.

For det tredje rammes de ansatte ved universiteter og høyskoler også av den generelle og gjennomgripende innsparingsiveren i offentlig sektor. De blir utsatt for kostnadsbesparende tiltak som ikke er tilpasset de særegne behovene som deres yrkesgruppe kjenner på i det daglige.

Ved Høgskulen på Vestlandet har det rast en årelang strid om et planlagt åpent landskap uten faste kontorplasser, der det ikke har blitt lagt synderlig vekt på at forskerne har behov både for å være nær bøkene sine og kunne være forutsigbart tilgjengelig for studentene.

Det er uansett uheldig hvis arbeidstagere, uansett hvilken sektor de tilhører, opplever i for stor grad at de blir påtvunget avgjørelser de er uenig i. Men det er spesielt uheldig for forskerstanden. For dem er det nærmest innbakt i stillingsbeskrivelsen at de skal være uavhengige og systemkritiske. Når de sender så tydelige signaler om at de får mindre frihet og færre påvirkningsmuligheter, er dette noe som må tas alvorlig.

At institusjonene ønsker å ha oversikt over hvordan de ansatte forvalter sin tid og sine midler, er ikke vanskelig å forstå. Men det ønsket skal ikke forfølges for nidkjært før det kan legge uheldige begrensninger for forskerne selv, og ende opp med å belønne dem for å være ukritiske og systemtro. Slik kan institusjonene komme til å bidra til at deres egne, og samfunnets, blinde flekker bare blir større.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.