TILBAKE: Popkunstneren David Bowie retunerer til rampelyset etter ti år, med singelen «Where Are We Now». Her foran et Rolling Stone-portrett med William Burroughs fra 1974. Foto: Sony Music
TILBAKE: Popkunstneren David Bowie retunerer til rampelyset etter ti år, med singelen «Where Are We Now». Her foran et Rolling Stone-portrett med William Burroughs fra 1974. Foto: Sony MusicVis mer

Høystemt Bowie-melankoli

Vi anmelder poplegendens første på 10 år.

LÅT: En fin overraskelse en januardag: «Where Are We Now» er den første utgivelsen fra David Bowie på 10 år, etter at han ble hjerteoperert og trakk seg fra rampelyset. Nylig dukket det opp paparazzi-bilder av en tydelig preget artistlegende, så det må sees som en gledelig nyhet at vår mann i anledning 66-årsdagen i dag (hurra!) slipper den første singelen fra det kommende albumet «The Next Day», som utgis i mars.

Enda mer gledelig er det at «Where Are We Now» er en meget solid Bowie-ballade, en melankolsk, vakker meditasjon over liv, aldring og død.

Det gjør usigelig godt å høre en av popens største stemmer igjen. Move over, drittunger.

A man lost in time ... Just walking the dead, synger Bowie, og man aner en ny, sitrende sårbarhet, og den eldre, klokere mannens ettertanke.

Låta er spilt inn i New York, men i teksten vender Bowie tilbake til Berlin, ganske nøyaktig 35 år etter at han startet sin legendariske Berlin-trilogi med albumet «Low». I videoen til låta (se lenke nederst i artikkelen) ser man blant annet bilder fra bilverkstedet Bowie bodde over i Berlin. Lekkede bilder av albumcoveret viser en slags videreutvikling av det ikoniske «Heroes»-omslaget, så koblingen er åpenbart konseptuell, og ikke bare nostalgisk.

Han vender også tilbake til produsentsamarbeidet fra den gang med Tony Visconti, som hjelper ham å bygge låta med velprøvde og ganske konvensjonelle rockballade-virkemidler mot et refreng med det patenterte Bowie-løftet. Det øses på med trommer og piano, men det er stemmen til Bowie man hører.

Vår mann vet i sannhet å plassere et refreng, skjønt det er like mye mye snakk om etablering av en følelse av høystemt melankoli som et egentlig hitrefreng.

Det kan nok diskuteres om låta egentlig går noe sted, men pytt. Det er lenge siden man våget forvente stort av en Bowie-utgivelse. «Where Are We Now» gir håp om at The Next Day» kan bli et verdig punktum - eller kanskje til og med begynnelsen på noe mer.

HØR: Hør låta og se videoen til «Where Are We Now» her.
 

Høystemt Bowie-melankoli