Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Høyt oppe, langt nede

Mote er en merkelig greie. Først var det høyvannsbuksa. Misforstått moteriktig som bare en landsens jente kan være, klipte jeg av hvert eneste buksebein i klesskapet på åttitallet. Selvsagt angret jeg. Og svor «aldri mer» i ti lange år. Så kom den tilbake. Jeg var sunt skeptisk. Ei stund.

  • Så var det platåsko. «Aldri,» tenkte jeg. Lenge. Ikke så lenge at platåen rakk å bli ut før det første paret flyttet inn i gangen, men lenge nok til at jeg angret på at jeg ikke hadde kastet meg på trenden tidligere. Platåsko har nemlig to klare fordeler: Du blir høyere. Og du ser tynnere ut. Lenge leve moten. Lykkelig vandret jeg høy langs livets landevei. Storsinnet smilte jeg til sjelsfrender som på særs lite kvinnelige måter ramlet ned av sine platåsko på åpen gate. Snurt konstaterte jeg at venninner på 170 centimeter pluss kjøpte maken. Jeg hadde svarte, svarte, svarte og grønne.
  • Nå er grensen nådd. Da platåjoggeskoen gjorde sin innmarsj, innså jeg endelig mine begrensninger. 20- 30 centimeter skumgummiliknende hæler à la flytebrygge ligger ikke for meg. Riktignok kunne jeg sluppet problemet med å legge opp buksene mine, men selv som ikke så veldig høy har jeg aldri båret på en hemmelig drøm om å være 1,90. I dag greier jeg ikke la være å stirre og smile. For på hvert et gatehjørne i Oslo sentrum svever fjortiser høyt over bakken på sine platåjoggingser. Gutter også. De er riktignok litt mer moderate med maks-ti-cent-varianten, ikke fullt så trange bukser eller korte topper, men like fullt helt på høyden. Og helt ut.
  • I delstaten Osaka i Japan har man funnet botemiddelet mot platåtyranniet. Der har man nemlig forbudt innbyggerne å gå med platåsko. Ikke fordi det ser jævla teit ut, men fordi det er trafikkfarlig. Ikke fordi det er så fort gjort å ramle ned av skoene og ut i veien og under en tilfeldig forbipasserende buss, men fordi det er livsfarlig å kjøre bil med sorten. Tro meg, jeg har prøvd (med den vanlige ikke-jogge-varianten for flere år siden), og forflytningsevnen fra gass til brems blir betydelig redusert. Dessverre kjører fjortiser lite bil. Men det er sikkert nesten like farlig på sparkesykkel.
  • Bør vi gå til det skritt å forby platåjoggesko? Ja, mener sannsynligvis landets fysioterapeuter og menn under 1,80. Tja, mener sikkert motepolitiet. Hvem vet forresten; siden de lenge har vært helt ut blant dem som er helt inn, er de sikkert på tur tilbake snart. Selv gleder jeg meg til søttitallet møter åttitallet. Da skal jeg lime en halv madrass under mine mintgrønne sykkelsko.

gro.rognmo@dagbladet.no

PRAKTISK: Når du skal henge opp gardiner. Stilig? Døm sjøl. Foto: INGUN A. MÆHLUMRBILDETHOY>Høyt oppe,

langt nede

Mote er en merkelig greie. Først var det høyvannsbuksa. Misforstått moteriktig som bare en landsens jente kan være, klipte jeg av hvert eneste buksebein i klesskapet på åttitallet. Selvsagt angret jeg. Og svor «aldri mer» i ti lange år. Så kom den tilbake. Jeg var sunt skeptisk. Ei stund.

  • Så var det platåsko. «Aldri,» tenkte jeg. Lenge. Ikke så lenge at platåen rakk å bli ut før det første paret flyttet inn i gangen, men lenge nok til at jeg angret på at jeg ikke hadde kastet meg på trenden tidligere. Platåsko har nemlig to klare fordeler: Du blir høyere. Og du ser tynnere ut. Lenge leve moten. Lykkelig vandret jeg høy langs livets landevei. Storsinnet smilte jeg til sjelsfrender som på særs lite kvinnelige måter ramlet ned av sine platåsko på åpen gate. Snurt konstaterte jeg at venninner på 170 centimeter pluss kjøpte maken. Jeg hadde svarte, svarte, svarte og grønne.
  • Nå er grensen nådd. Da platåjoggeskoen gjorde sin innmarsj, innså jeg endelig mine begrensninger. 20- 30 centimeter skumgummiliknende hæler à la flytebrygge ligger ikke for meg. Riktignok kunne jeg sluppet problemet med å legge opp buksene mine, men selv som ikke så veldig høy har jeg aldri båret på en hemmelig drøm om å være 1,90. I dag greier jeg ikke la være å stirre og smile. For på hvert et gatehjørne i Oslo sentrum svever fjortiser høyt over bakken på sine platåjoggingser. Gutter også. De er riktignok litt mer moderate med maks-ti-cent-varianten, ikke fullt så trange bukser eller korte topper, men like fullt helt på høyden. Og helt ut.
  • I delstaten Osaka i Japan har man funnet botemiddelet mot platåtyranniet. Der har man nemlig forbudt innbyggerne å gå med platåsko. Ikke fordi det ser jævla teit ut, men fordi det er trafikkfarlig. Ikke fordi det er så fort gjort å ramle ned av skoene og ut i veien og under en tilfeldig forbipasserende buss, men fordi det er livsfarlig å kjøre bil med sorten. Tro meg, jeg har prøvd (med den vanlige ikke-jogge-varianten for flere år siden), og forflytningsevnen fra gass til brems blir betydelig redusert. Dessverre kjører fjortiser lite bil. Men det er sikkert nesten like farlig på sparkesykkel.
  • Bør vi gå til det skritt å forby platåjoggesko? Ja, mener sannsynligvis landets fysioterapeuter og menn under 1,80. Tja, mener sikkert motepolitiet. Hvem vet forresten; siden de lenge har vært helt ut blant dem som er helt inn, er de sikkert på tur tilbake snart. Selv gleder jeg meg til søttitallet møter åttitallet. Da skal jeg lime en halv madrass under mine mintgrønne sykkelsko.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media