Høyt oppe

Det har gått ett år siden 300 studenter flyttet sammen i en gammel kornsilo på Grünerløkka. Ble stedet så kult som vi trodde?

DA STUDENTSILOEN på Grünerløkka i Oslo åpnet dørene for for første gang, sto pressen i kø for å få et glimt. Siloen var blitt voktet som en superstjerne. Ryktene gikk om store festlokaler, egen bar og designerleiligheter. Vi som bodde i nærheten forventet å bli invitert på en rekke spektakulære fester oppe på silotaket. Men så ble det helt stille. Hva skjedde?

FREDAG tok turen inn i studentsiloen en helt vanlig lørdagskveld.

- JEG SER AT DERE har byttet ut branninnstruksen med et postkort fra Museet for Samtidskunst, sier en liksom-streng Daniel Westby (25) til to av beboerene.

Daniel er en av siloens to husverter, som jobber på oppdrag fra Studentsamskipnaden i Oslo.

- Jeg føler meg litt som Narvestad, sier Daniel.

Han viser oss rundt i bygget. Det er mistekelig stille i de lange korridorene. Ikke et eneste menneske er å se. Ingen plakater på veggene. Ikke engang navneskilt på dørene. Bare nummer. 5015. 5016.

En av husvertens oppgaver er å besøke de nye beboerne på rommet og få dem til å føle seg velkomne i det høye huset.

- Det er mange som bor hjemmefra for første gang og ikke kjenner et eneste menneske i Oslo. Jeg håper det føles tryggere for dem at noen er klar over at de har flyttet til byen.

Dessverre er det ikke alle som synes Daniels småprating i korridoren er like betryggende:

- Det var ei utenlandsk jente som nettopp hadde flyttet inn. Hun kunne ikke et ord norsk og skjønte ikke hva jeg sa. Hun virket mer og mer skeptisk for hver gang jeg tok kontakt med henne og var nok overbevist om at jeg prøvde å sjekke henne opp. Det var litt flaut.

Daniel tar oss med inn på rommet sitt. Han har en kompis og to venninner på besøk. De drikker hjemmeblandede drinker og hører på Grant Lee Buffalo.

- Ruud, heter denne! Det er siloens egen drink, påstår guttene, og serverer oss en gul drink med en stor appelsinskive i.

Før han flyttet inn i studentsiloen måtte Daniel gå på et meglerkurs. Det er nemlig husvertens oppgave å løse eventuelle konflikter som oppstår. Det går mest i støyklager. I andre studentbyer krangler folk om grising på kjøkkenet og sånt, men her har alle eget kjøkken og bad. Det blir nesten som om bo i en vanlig blokk. Det eneste trøbbelet jeg kan komme på er at brannalarmen går hele tiden. Jeg tipper folk brenner Grandiosaen på kjøkkenet.

I FORRIGE UKE ble det runde bygget tildelt Oslo Bys Arkitekturpris for 2002. Den gamle kornsiloen består i dag av 165 ettroms leiligheter, 39 toromser og 22 såkalte dubletter. Men selv om de 300 studentene bor svært tett, har det foreløpig vært lite sosialt samvær dem imellom.

- Det er så kort vei til utestedene i Thorvald Meyers gate, så folk drar heller dit enn å henge rundt her, sier Daniel.

Men husvertene har en snedig plan for å tvinge folk til å bli kjent med hverandre: de vil nemlig få i stand en liten kafé i 18. etasje.

- Vi kan ha enkel servering og aviser på bordene. Frivillige beboere kan bytte på å stå bak disken. Vi har jo byens beste utsikt.

Eva Braaten (26) og Silje Gaupseth (25) synes det er sosialt nok i siloen. De bor sammen i en ettroms-leilighet på ca 30 kvadratmeter.

- Man er nødt til å være kjærester for å bo to stykker i disse leilighetene! sier Eva, som har brukt denne lørdagskvelden på eksamensforberedelser. Dersom en jentene har lyst til å snakke privat i telefonen, må den andre gå inn på do. Men de synes ikke de bor for trangt.

- Neida, det går helt fint. Vi er så mye på lesesalen om dagen, at det bare er hyggelig å være sammen når vi kommer hjem.

- Forrige helg hadde vi tolv venner på vorspiel. Og det var bare to som måtte sitte på gulvet!

Eva og Silje har vært samboere på Kringsjå studentby også, men de trives bedre i siloen.

- På Kringsjå fikk vi aldri vasket helt reint, alt var så gammelt og skranglete. Vi liker stilen her. Det er røft og minimalistisk.

- Også har vi lært å brette t-skjorter i trekantform! sier Eva og peker på det spesialbygde klesskapet.

- HAR DERE FORRESTEN sett invitasjonen til den store ett-års jubileumsfesten? spør Daniel.

- Den står på tavla nede i vestibylen. Selv om dere bare stikker innom en liten tur, vil dere være med i trekningen av et gavekort fra Åhlens.

Eva og Silje har ikke sett invitasjonen. De er egentlig fornøyd med mangelen på sosialt samvær.

- Det er deilig at det ikke er sånt folkehøyskolepreg her. De eneste gangene vi treffer de andre beboerne, er når brannalarmen går.

- Så det er derfor brannalarmen går så ofte! Det sitter en eller annen ensom jævel på rommet sitt, og trykker på knappen for å treffe flere folk, sier Daniel.

I ØVERSTE ETASJE ligger det store fellesrommet. I kveld er det fest til ære for Håkon Rokseth (32). Han skal snart reise til en liten landsby i Mexico og bli borte i mange måneder. Folk har kommet helt fra Danmark, for å være med på avskjeden.

- Dette er en veldig spesiell dag. Mange av disse folka har jeg ikke sett på flere år, sier Håkon.

- Værsågod!

Håkons danske venner deler ut gratis pils til alle som vil ha. De har nemlig smuglet mange kasser over grensa og festen har vart helt siden onsdag. Vi sier tusen takk og later som om vi forstår hva de fulle danskene prøver å fortelle. De sier noe om at Håkon tar hovedfag i sosialantropologi, og at målet med Mexico-turen er å få være med noen indianere på en helt spesiell pilgrimsferd.

- Det blir ikke noen sånn Ari og Märtha-telttur, altså. Dette er ekte saker, påpeker Håkons ekskjæreste.

Etterhvert begynner folk å bli i skikkelig godt humør. Heldigvis er det høye gjerder rundt hele taket, der mange går ut for å lufte seg.

«Och du är som jag när du dansar, har aldrig träffat nån som du!» synger Kent i høyttaleren. Noen av festdeltagerne begynner å trekke ned mot bakkeplan. Til slutt tar også vi heisen nedover igjen. Den stopper i åttende etasje. En full jente i duffelcoat snubler inn. Hun spør:

- Går denne heisen til Grünerløkka?

SAMBOERE: Eva Braaten og Silje Gaupseth bor trangt, men hyggelig. De bruker lørdagskvelden til å lese på eksamen.
REISER SNART: Håkon Rokseth har avskjedsfest på toppen av siloen.
JO FLERE KOKKER: Silovert Daniel Westby har invitert til vorspiel. Det krever mye øvelse å være to stykker inne på kjøkkenet.