Høyt spill med genmodifisering

Utsetting av selvformerende organismer i naturen innebærer at organismer og gener som kan vise seg å være uønskete og skadelige ikke kan trekkes tilbake. Vi handler uten angrefrist. Bør vi slippe genmodifiserte organismer (GMO) ut i natursystemene med det kunnskapsgrunnlaget vi nå har?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DET FINNES en lang rekke vitenskapelig funderte, men uavklarte, risikospørsmål knyttet til anvendelser av genmodifiserte organismer og vaksiner. Spørsmålene gjelder folke- og dyre-helse så vel som miljøeffekter. Den manglende avklaringen skyldes nesten totalt fravær av risikorelatert forskning utført av kommersielt uavhengige miljøer. Implementeringen av Cartagena-protokollen for biosikkerhet (CPB) krever at import og eksport av GMO skal være basert på faglige og vitenskapelige risikovurderinger. Denne internasjonale avtalen er nå ratifisert av 125 nasjoner (deriblant Norge, men ikke USA), og viser at det er uavklarte risiko-spørsmål ved GMO-anvendelser.

DE FØRSTE genmodifiserte mat- og fôrplantene kom på markedet i 1996. Det finnes likevel ingen helseundersøkelser fra ulike befolkningsgrupper, i USA eller andre land, der en sammenligner grupper som har spist genmodifisert mat med grupper som ikke har spist. Hvorfor ikke? Blant annet fordi genmodifisert mat ikke er merket. Det er nå nærmest umulig å utføre slike undersøkelser. Følgelig kan en heller ikke ansvarliggjøre produsentene om noe skulle vise seg å være skadelig. En kan godt spørre hvorfor ufarlig mat ikke skulle merkes, og hvem som hindret den å bli det. Svaret er: produsentene, altså de som ville bli holdt til ansvar hvis det dukket opp problemer. Hva med dyreforsøk? En oversiktsartikkel fra 2003 refererer til samtlige vitenskapelige publikasjoner som omhandler helseeffekter av genmodifisert plantefôr på levende dyr. Antallet artikler er kun 10. Ingen av disse er langtidsstudier, og de fleste har undersøkt ferdig utviklede voksne individer av rotter og mus. Halvparten av studiene er skrevet av fagpersoner med en fot innenfor gen-industrien. Disse artiklene påviser ingen effekter. De andre fem er skrevet av kommersielt uavhengige forskere. Alle finner urovekkende, men uforklarte effekter, særlig på unge dyr under utvikling. Det mest graverende er likevel antallet studier. Hvorfor er ikke en rekke forskningsmiljøer ivrig opptatt av å finne ut hva forbrukerne vil vite: Kan det oppstå helse og miljøeffekter forbundet med genmodifiserte organismer? Svarene er: 1.  Det finnes ytterst få reelt sett uavhengige forskningsmiljøer innen relevante fagfelt. 2.  Det er nesten umulig å få utlevert adekvat materiale for slike studier fra produsentene. 3.  Det er ytterst vanskelig å finne finansiering til prosjekter som omhandler konsekvenser av genteknologi: mindre enn 1 % av midlene som gis til forskning på bioteknologi går til studier av biosikkerhet. Hvorfor så lite? Fordi forskning på biosikkerhet ikke har kommersiell inntjening, og nytteverdiener langsiktig. Derfor må det offentlige bidra med finansiering på dette feltet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer