Høyt tempo, dansbare rytmer og et knippe uimotståelige poprefreng

Bergensjentene Razika er på vei mot stjernene.

Høyt tempo, dansbare rytmer og et knippe uimotståelige poprefreng
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ALBUM: Enkelte artister bruker år på å forme sin musikalske visjon og idé. For bergensjentene Razika har det musikalske uttrykket vært på plass mer eller mindre fra dag en. Debuten «Program 91» skjelte ubeskjedent i retning gamle bergenske nyveivband som The Aller Værste!, Gjennomslag og ikke minst Program 81.

Med andre ord handler det om høyt tempo, dansbare rytmer og selvsagt et knippe uimotståelige poprefreng som sitter lett i øregangene. Kun på norsk denne gangen. Så med de viktigste tingene allerede godt innarbeidet, hvor går man da?

I stor grad leverer Razika mer av det samme, uten at det på noen måte er negativt. Den mest påfallende forskjellen er selvsagt det spilletekniske.

Det svinger så heftig av bassingen til Marie Moe i åpningslåten «Verdens Beste By» at man nesten må holde på hatten. Det låter i det hele tatt krutt og kanoner av samspillet til de fire jentene.

Men så har de også noen spillejobber på samvittigheten siden forrige studiobesøk. Den gode nyheten er at dette ikke har tatt knekken på vitaliteten og den smittende entusiasmen til bandet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer