DYSTRE PERSPEKTIVER: Nederlenderen Geert Mak er en fornyer av reiseboka med sine bøker om Europa og USA. Som sine forbilder i sjangeren nevner han østerrikeren Joseph Roth (1894-1949) og briten Redmond O’Hanlon (71). Foto: Fredrik Wandrup
DYSTRE PERSPEKTIVER: Nederlenderen Geert Mak er en fornyer av reiseboka med sine bøker om Europa og USA. Som sine forbilder i sjangeren nevner han østerrikeren Joseph Roth (1894-1949) og briten Redmond O’Hanlon (71). Foto: Fredrik WandrupVis mer

Høytflygende hollender reiser kloden rundt på jakt etter sammenhenger

Geert Mak er i gang med ny TV-serie.

STAVANGER (Dagbladet)

Geert Mak (71) lyser opp der han kommer. Den stålgrå, bustete luggen står til værs og bak brilleglassene glimter et nysgjerrig blikk mot verden. Han er en av Europas fremste forfattere av reisebøker. I hjemlandet Nederland er han også den som best har kartlagt hjembyen Amsterdam, både med historiebøker, journalistikk og ikke minst med boka «Jan Six og hans mange liv», der han følger en av byens best kjente slekter gjennom 400 år.

I Norge er han kjent for boka «Europa – en reise gjennom det 20. århundret», som også ble gjort til en TV-serie vist på NRK. Deretter dro han i John Steinbecks fotspor gjennom USA, en tur som resulterte i «USA – en reise». I høst har han besøkt Stavanger og Kapittel-festivalen. Derfra reiste han direkte til Kirkenes for å gjøre opptak til en ny TV-serie.

- Den er en oppfølger til det forrige «Europa»-prosjektet, sier han. – Til Kirkenes drar jeg for å se nærmere på forholdet til Russland langs den vesle grensestripa.

DET NYE PROSJEKTET er ikke ment å bli en bok. Snarere forsøker Mak å gjøre noe så vanskelig som å skildre samtidshistorie på TV.

- Det jeg forsøker å gjøre, er å legge perspektivet inn i framtida. Jeg forestiller meg at vi er i 2069 og ser tilbake på de første 20 åra av vårt århundre, altså de 20 åra vi som lever i dag har bak oss. Jeg hadde behov for å skape litt distanse. Jeg tar notater hver dag for å finne ut hva som skjer. Men jeg forsøker å se den daglige journalistikken i et større perspektiv. Det er aldri lett å se hva som egentlig foregår før det har gått en stund.

- Hvor lang tid trenger man?

- Du kan ane visse mønstre etter bare tre, fire år. Etter ti år ser man ting litt tydeligere. Etter tjue år ser man en større sammenheng mellom ting som kan synes å være vidt atskilt. Min serie starter 11. september 2001 i New York. Angrepet fikk følger på mange nivåer. Midt-Østen ble destabilisert. Irak-krigen i 2003 ble utløst. I Vesten sluttet man å snakke om immigranter og begynte å kalle innvandrere for muslimer. Flyktningkrisen er også et resultat av Irak-krigen og dens følger. Og så kom finanskrisen i 2008, med uoverskuelige konsekvenser.

GEERT MAK SNAKKER i tempoet til en mann som har tenkt mye og trukket mange konklusjoner. Han nøler ikke med sine resonnementer.

- Finanskrisen skapte en enorm endring. Den utløste en gjeldskrise som rammet vanlige folk. Folk mistet tilliten til ledere og samfunnselite. Jo mer jeg studerer historien, jo tydeligere blir det at finanslederne i de vestlige samfunnene har et enormt ansvar. Private bedrifters problemer ble en del av offentligheten. Kanskje var det 2008-krisen som trigget Brexit, som i dag skaper ustabilitet i Europa. Kanskje var det også den som bante veien for Donald Trump.

- Hvilke konsekvenser tror du hans lederskap vil få?

HISTORIE: Geert Mak er dypt opptatt av historie. Under Kapittel-festivalen besøkte han Ulstein Kloster utenfor Stavanger. Foto: Fredrik Wandrup
HISTORIE: Geert Mak er dypt opptatt av historie. Under Kapittel-festivalen besøkte han Ulstein Kloster utenfor Stavanger. Foto: Fredrik Wandrup Vis mer

- Det er uoverskuelig. Han står for en reaksjonær konservatisme. Liberalismen har seiret på alle fronter. Det frie marked hersker over hele kloden. Alle sosialdemokratiske partier i Vesten har mistet støtte fra begynnelsen av vårt århundre. Igjen og igjen ser vi endringer i samfunnet, som får mye større omfang enn det vi kan kalle de utløsende øyeblikkene.

- Kan man spore en dyp politikerforakt i vår tid?

- Fenomener som Trump og Brexit og den populismen som preger vår tid, har gjort at mennesker føler seg traumatisert, utrygge og lammet. Mange europeere føler seg forrådt av politikerne. Det fins ingen å stole på lenger. I Nederland svarer 70 prosent at de ikke stoler på politikerne.

DEN FORRIGE BOKA om Europa startet med et journalistisk oppdrag for Maks avis NRC Handelsblad. Han skulle reise på kryss og tvers over kontinentet og skrive en liten sak hver dag til et hjørne i avisa. – Jeg reiste i et år. Det ble en ferd fram og tilbake i historien, gjennom tid og rom. Fra øst til vest, fra sør til nord. Jeg møtte alle slags mennesker, som hadde de forskjelligste erfaringer og synspunkter.

- Tilsynelatende er landene i Europa meget forskjellige. Fins det noe fellesskap?

- Utvilsomt. Vi har en felles kultur. En religiøs tradisjon. Og en mer eller mindre sterk arv fra opplysningstida. Det er veldig viktig. Dessuten har vi hatt disse to verdenskrigene, som også på en merkelig måte binder oss sammen. EU og tanken om et europeisk fellesskap er født av en pasifistisk stemning. Den ideen har gjort politikerne i stand til å hoppe over sin egen skygge. De vet at dette prosjektet var den eneste måten å skape fred i Europa.

- Vi har vel også en rekke felles utfordringer, som det heter?

- Vi har store problemer som har med overlevelse å gjøre. Miljøkatastrofen, energikrisen, sikkerhetsproblemene. Forholdet til Russland. Kriminelle karteller som er sterkere enn staten. Et finanssystem som er skjørt og trenger beskyttelse. Jeg har forsøkt å skrive om den europeiske historien, men samtidig om personlige opplevelser som gir den et menneskelig ansikt. Det hjelper å zoome inn på enkeltmennesker som har historier å bidra med.

I BOKA OM USA bruker Geert Mak John Steinbecks «Travels With Charley» (1960) som guidebok over det amerikanske kontinentet.

- Jeg har stor beundring for Steinbeck, men jeg oppdaget snart at han noen ganger diktet i vei. Enkelte av dagene han beskriver er så fulle av begivenheter, samtaler, hendelser og store forflytninger at det er fysisk umulig at det kan ha skjedd slik. Men det ble en flott tur.

- Hva lærte du om amerikanerne? Var mye skjedd siden Steinbecks tid?

- Jeg opplevde en viss utrygghet, også under Obama. Det politiske systemet var allerede korrupt. Jeg følte at folk ventet at noe ville skje. Men de visste ikke hva. Folk var bekymret for barna sine. Før trodde man på framskrittet, på skolevesenet, på en viss sosial trygghet. 1950- og 1960-åra var fulle av håp. 50 år seinere er dette borte.

- Er den amerikanske drømmen knust?

PÅ REISE: Geert Mak elsker å reise og lar seg stadig lokke til nye oppdrag. Foto: Fredrik Wandrup
PÅ REISE: Geert Mak elsker å reise og lar seg stadig lokke til nye oppdrag. Foto: Fredrik Wandrup Vis mer

- Den drømmen bærer så mye håp i seg. Mye mer enn vi europeere er vant til. Vi er fornøyd med å ikke ha krig. Jeg syntes jeg ante et sinne i USA som truet med å komme opp til overflaten. Men hvem kunne ane at republikanerne ville tolerere en kandidat som er totalt inkompetent? Kennedy’ene var heller ikke perfekte, men de bidro til å gi folk håp. Trump derimot er full av sinne, mistillit og løgn. Betydningen av Facebook og Twitter er undervurdert. Folks mentalitet blir endret. De blir mer ekstreme og sinte. De negative følelsene blir så mye sterkere.

SAMFUNNET ER blitt så komplekst at ingen egentlig forstår hva som skjer, mener Geert Mak.

- Før kunne man reparere sin egen bil, hvis man hadde litt mekanisk innsikt. I dag er alt digitalt og umulig å finne ut av. Slik er det med politikken også. Den er blitt uoversiktlig. Det fins ingen vei tilbake til enkle mønstre.

Mak forteller om sin bok om Jan Six, et 1600-talls menneske som var nabo med Rembrandt og Spinoza og som etterlot seg tusenvis av notater som Mak har boltret seg med.

- Han levde midt i et paradigmeskifte. Verden endret seg fra det middelalderske til det moderne. Vi lever også i en tid med store endringer. Vi håper at opplysningstanken og demokratiet vil dominere i framtida, men jeg tror dessverre ikke det. Vi ser etter en ny Spinoza, som kan vise vei. Men jeg er redd vi skuer forgjeves.