Høytid med Hall & co

Jim Hall (68) er minst to generasjoner jazzgitaristers musikalske farsfigur, og standen var da også fyldig representert blant publikum under mandagens Cosmopolite-konsert.

Neppe ble de fingernemme skuffet heller, for i selskap med tenorsaksofonist Joe Lovano, bassist George Mraz og trommeslager Lewis Nash ga Hall en lavmælt oppvisning, der utsøkt gitarspill ble hovedingrediens i en jazzmusikalsk gourmet-seanse.

I ofte intrikate soli uten en uklar tone eller en tone for mye, og med et pulserende, tidvis kontrapunktisk kompspill ladet med spennende akkorder, begrunnet Hall gang på gang sin guru-posisjon. Det finstemte samspillet med likesinnede melodikere og fjellstøe rytmikere som Mraz og den utrolig delikatspillende Nash nådde store høyder, kanskje høyest i klassikerne «Skylark» og «In A Sentimental Mood». Også hans egne og Lovanos komposisjoner ga kvartetten utfordringer og utfoldelsesmuligheter som ble tatt godt vare på, men da oftere i form av improvisasjoner over en figur eller et kort tema enn i et lengre melodiforløp.

Joe Lovano, den både musikalsk og fysisk frodige saksofonisten, ga også eksempler på den tonen og improvisasjonsferdigheten som har gjort ham til så vel kritiker- som publikumsfavoritt.

I de rådende, musikalsk delikate omgivelsene framsto også han problemfritt i en mindre ekspressiv, lyrisk rolle, men fikk også vist sitt mer robuste jeg i bl a «Fort Worth» og Halls «Calypso Joe» og «Frisell Frazzle».

Et nesten andektig publikum lyttet lydløst, åpenbart innstilt på å fange hver eneste, knapt hørbare gitartone for å ta den med hjem og feste den i glass og ramme på den mentale veggen. Jo, det var en spesiell konsert.