IKKE LESETRENING: Høytlesning i seg selv gjør ikke nødvendigvis barn bedre til å lese, mener den danske leseforskeren Carsten Elbro. Her er det Prinsesse Märtha Louise som leser for barn fra sin egen eventyrbok.

Foto: HENNING LILLEGÅRD / Dagbladet
IKKE LESETRENING: Høytlesning i seg selv gjør ikke nødvendigvis barn bedre til å lese, mener den danske leseforskeren Carsten Elbro. Her er det Prinsesse Märtha Louise som leser for barn fra sin egen eventyrbok. Foto: HENNING LILLEGÅRD / DagbladetVis mer

- Høytlesing gjør ikke barn til bedre lesere

Dansk forsker avliver myten.

||| (Dagbladet): - Les høyt for barna, helst hver dag.

Slik lyder rådet du ikke kommer utenom dersom du har barn i barnehagealder. Eller til og med under.

Men nå tar den danske leseforskeren Carsten Elbro et oppgjør med høytlesningsmyten. Det gjør ikke nødvendigvis barna bedre til å lese selv, mener han, i et intervju med den danske avisa Politiken.

Ikke særlig stor effekt
- De fleste tror nok at høytlesning spiller en stor rolle, og at man kan redde et barn, som ellers ikke ville ha lett for å lære det, ved å lese mye for det hjemme. Men det nytter ikke å sitte ved siden av og kikke på en som kan, sier han til Politiken.

Elbro er leseforsker ved Center for læseforskning ved Købehavns Universitet. Han har sammenlignet tidligere undersøkelser for å finne ut om barn som blir lest mye for i barnehagealder, blir bedre lesere i 2. og 3. klasse. Det var riktignok en sammenheng, men den var ikke spesielt sterk. Det samme gjaldt for ordforråd - det ble heller ikke spesielt mye større av timesvis med høytlesning.

For at høytlesningen skal ha effekt, må barna bruke ordene de får lest opp selv. Det holder ikke å være passive lyttere, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mer enn leseopplæring
Betyr det at godnattfortellingene på sengekanten ikke har noe for seg? Nei, mener norske fagpersoner.

- Utfra min erfaring, kan høytlesning i barnehagealder ha veldig stor språklig effekt. Det handler så klart om hvordan leseaktiviteten blir gjennomført. Slik vi legger opp til det, så styrker de ordforrådet, den språklige bevisstheten, og de får ikke minst innpass i en lesekultur som de skal leve i resten av livet. Hvis du ser på senere leseundersøkelser, så er det gjerne leselysten og motivasjonen det skorter på. Det er viktig å arbeide for en god og varig leselyst tidlig, sier Trude Hoel, universitetslektor ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, til Dagbladet.

Hun er likevel enig med Elbro i at effekten blir større hvis barna er aktive.

- Det handler ikke om terping og pugging, men at den voksne inviterer barna inn i teksten. De kan spørre «Hva tror du vil skje videre?», la dem dikte videre og komme med egne erfaringer, sier hun.

- Men jeg synes ikke du skal ta vekk den rene høytlesningen av den grunn. En som hører på høytlesning vil jo danne seg bilder og få en uvurderlig kunst- og tekstopplevelse, samt at alle som hører på vil få en felleskulturell referanseramme, mener hun.

Investering i leselyst
Hun får støtte av Ketil Kolstad, daglig leder i foreningen !Les.

- Vi er helt oberbevist om at effekten av høytlesning er veldig stor. Men vi tror det er en livsvarig investering i menneskers leselyst. Det er utrolig mange forskningsrapporter som peker på sammenhengen mellom leselyst og høytlesning i tidlig alder, sier Kolstad.

Også han mener 2. og 3. klasse er litt tidlig for å se det store utslaget.

- Det er ved den store mengdelesinga i 10-14-årsalderen at barn gjør de store hoppene i leseferdigheter. Men høytlesning lærer barn å forholde seg til tekst og historien som et medium. Det gir et veldig bra grunnlag for seinere leselyst. Har du ikke det forholdet til historier og det skrevne ord i den kritiske 10-14-årsalderen, blir sjansen for mengdelesinga mindre, mener han.

- Hvordan skal man lese for barna, for at det skal ha størst effekt?

- For det første er vi veldig opptatt av at hele familien skal lese høyt, at det ikke bare blir en ren omsorgsoppgave som mor tar på seg. Også er det ikke noe som bør begrense seg til sengekanten. Les bøker i garasjen, eller spøkelseshistorier på loftet. Finn utradisjonelle måter å lese på, oppfordrer han, og anbefaler dessuten at man aldri slutter å lese høyt, selv om barna har lært seg å lese selv.