Huet ut av ræva, Ricky!

Ricky Gervais pisker døde kjepphester.

OPPTRÅDTE: Lørdag opptrådte britiske Ricky Gervais i Oslo spektrum. Det var fotoforbud under showet. Dette bildet er tatt ved en tidligere anledning. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
OPPTRÅDTE: Lørdag opptrådte britiske Ricky Gervais i Oslo spektrum. Det var fotoforbud under showet. Dette bildet er tatt ved en tidligere anledning. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Basert på Ricky Gervais’ selvtilfredse flir og selvrettferdige posering på sin imaginære ytringsfrihetsbarrikade, virker det som om standup-komikeren forventer å bli brent på bålet hvert øyeblikk, for å våge å si de sannhetene ingen andre tør.

I virkeligheten er den 58 år gamle komikeren på god vei til å gjøre seg selv både irrelevant og tannløs. Hans nyeste sceneshow «Supernature» prøver hardt å sjokkere, det er bare synd det gjør det med alle andre virkemidler enn å fortelle gode vitser eller angripe hellige kuer med noe som engang minner om friske observasjoner eller kontroversielle sannheter.

De første ti minutene av showet går med til å foregripe krenkelseshysteriet som han ser for seg er nødt til å komme. Han forklarer at for eksempel den misogyne vitsen i starten om at det ikke finnes morsomme kvinner – den var faktisk bare på kødd.

Det er aldri et godt tegn når en humorist føler behov for å forklare sine egne vitser – som selverklært uredd komiker virker han påfallende engstelig for at noen skal feiltolke ham.

KLOVNEN I ESKEN: Da Ricky Gervais gjestet «The Ellen Show» fikk han seg en ubehagelig overraskende. Video: The Ellen DeGeneres Show, med tillatelse fra TV 3 Vis mer

Baby-Hitler

Gervais er heller ikke videre opptatt av det tematiske rammeverket han selv legger opp til, og benytter det nesten uten unntak til å piske sine forlengst døde kjepphester.

Visste du for eksempel at religion er teit? Eller at det er dust å bli krenket? Dere hørte det her først, folkens.

Tittelen skal visst være både litt diss av overtro (Gervais’ bærer sin ateisme på brystet med en like enerverende, insisterende kryhet som en mormoner på sin første misjonstur) og litt «hei, det er naturen som er super, faktisk». I tilfeldig valgt rekkefølge er vi innom spøkelser, abort, kattepeniser, hunder, pedofili, å drepe baby-Hitler, et par anekdoter fra oppveksten, og sykdommer (hans dramatisering av Gud ved arbeidspulten sin som befaler sitt nykonstruerte AIDS-virus om å kverke alle homofile fordi han ikke liker å se dem ha sex, er kveldens beste parti.

«Kan du ikke bare la være å se på dem da?» spør viruset. «Jeg er jo allseende!» svarer Gud.).

Ikke for det, enkeltvits for enkeltvits er det nok av halvgodt materiale her å le av, men siden han aldri vil noe som helst sted med materialet sitt, blir selv de gode vitsene for det meste liggende og sprelle i et vakuum. Gervais har alltid vært en komiker glad i å spore av, men her fremstår mer eller mindre hele showet som en eneste stor digresjon.

Lovnaden om at vi er på vei ut i den gode smaks randsone blir heller aldri innfridd. Han gjør riktignok noen halvhjertede sveip mot overvektige, og har et pinlig usammenhengende parti om transpersoner (forsøksvis linket opp mot tema med noe om arv vs miljø, ellerno) som starter med at han forteller at hvis transbevegelsen fantes da han var ung, ville han brukt det som et pressmiddel mot moren sin («Jeg tror jeg er trans. Eller kanskje jeg bare trenger en ny sykkel.») og ender i at «Vicky Gervais» har lesbesex med en strap-on-penis.

Som han selv knisende foregriper underveis: «this joke’s not worth it». Han har helt rett, men forteller den likevel.

Utover dette fremstår selv de mest «rampete» vitsene som ganske trygge i all sin kalkulerte ukorrekthet. «Dette kommer til å bli klippet ut til Netflix-spesialen», klukker Gervais selvtilfreds når han føler han har sagt noe innmari, innmari drøyt. Rett i snekkerbua med deg, din røver!

SPØKTE: Golden Globe-programleder Ricky Gervais klarte ikke å holde seg da han skulle introdusere Mel Gibson. Før han forlot scenen spurte han Gibson hva «sugar tits» betyr, som en referanse til en fyllekjøringsepisode i 2006. Video: Reuters Vis mer

Lissepasninger

Ellers gjør Gervais det skuffende lett for seg selv, og plukker nesten uten unntak humorfrukter fra laveste gren. Spøkelser finnes faktisk ikke! Reinkarnasjon er usaklig! Og har du tenkt på at katter aldri har dårlig samvittighet? Og at hunder er skikkelig joviale? Hva med at det er ubehagelig å få prostata undersøkt?

Selv pedovitsene og de smårasistiske sjokkvitsene har man hørt før, bare bedre, drøyere og mer raffinerte.

Mye tid går også med på å gjengi internettdiskusjoner der noen har kritisert ham, for så å klappe seg selv på skulderen ved å knisende fortelle oss hvor rå svar han hadde. Det er påfallende hvor mange setups som starter med «noen twitret til meg at...»

I det hele tatt er «Supernature» for slapt til å klare å fornærme. Man kunne kanskje lagt godviljen litt mer til om dette bare var et prøveshow, eller en uerfaren, uslepen komiker.

Men dette er altså en fyr som selger ut svære arenaer over hele verden, og har klippekort hos Netflix. Det er egentlig litt provoserende på vegne av standup-komikere som virkelig jobber med faget sitt å se hvor lite gjennomarbeidet dette er, både i tekst, oppbygning, regi og levering.

Vi kunne virkelig trenge komikere som nådeløst karnøflet politisk korrekthet, og wokekulturens hellige kuer, men Ricky Gervais er tydeligvis ikke interessert i legge ned det arbeidet som trengs for å bli den komikeren. Dette fremstår kanskje strengt, men som en som mener Gervais en gang var kanskje verdens ypperste komiker, forbeholder jeg meg retten til å holde ham til en høyere standard enn han selv gjør.

Gervais er glad i å peke på andre og le, men det lille som er av selvironi og introspeksjon her er påtagelig trygt – for det meste den sedvanlige «ironiske» skrytingen han har holdt på med siden karrieren hans tok av.

58-åringen virker aldri reelt interessert i å rette sitt angivelig nådeløse blikk innover mot seg selv. Det er synd, for da ville han kanskje oppdaget en matlei komiker som burde bruke mindre tid på internett, eller i herskapshuset sitt, og mer tid på å forstå hvordan ting og folk faktisk er skrudd sammen.

Når du etter å ha gitt deg selv lissepasninger fra stråmenn i 70 minutter, føler det opportunt å påpeke – uten et snev av ironi – at du «foretrekker å fortelle virkelige historier og ikke bare showbiz-historier», er det på tide å få huet ut av ræva, nesa vekk fra Twitter, og ta en tur ut i den virkelige verden.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer