KVINNETRØBBEL:  Erna Solberg har lagt seg ut med et flertall av velgerne, også blant sine egne, i reservasjonssaken. Det er hennes problem, ikke velgernes.
Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
KVINNETRØBBEL: Erna Solberg har lagt seg ut med et flertall av velgerne, også blant sine egne, i reservasjonssaken. Det er hennes problem, ikke velgernes. Foto: Nina Hansen / DAGBLADETVis mer

Huff, de velgerne

Et halvt år etter valget har Erna Solberg igjen klart å mobilisere kvinnelige velgere. Mot seg, skriver Marie Simonsen..

Kommentar

Det er godt gjort av en regjering i 2014 å samle flere til 8. marstog enn i storhetstida på 1970-tallet, men det klarte Erna Solberg med glans etter bare noen måneder som landets andre kvinnelige statsminister. Forhåpentlig er det en uslåelig rekord, skjønt måten Solberg og helseminister Bent Høie fortsetter å håndtere reservasjonssaken på, tyder ikke på at opprøret vil legge seg med det første.

Erna Solbergs overraskende reaksjon på den politiske massemønstringen var at hun syntes det var «spesielt», og hun skjønte ikke hvor engasjementet kom fra. Det tror jeg den gamle feministen Solberg gjør utmerket godt. Alternativet er at hun ikke forstår samfunnet hun styrer og sin egen samtid. Solberg har også prøvd å framstille motstanden som en rødgrønn omkamp, men motstanden er nesten like massiv blant hennes egne velgere. Høyres ordførere har sagt kontant nei. Det er ikke rart. Høyre har inngått en politisk hestehandel med KrF i en sak partiet ikke støtter og som det i realiteten er flertall mot i Stortinget.

Slike hestehandler skjer fra tid til annen, men Solberg burde ha visst at i ethvert spørsmål som berører abort, gir du ikke tømmene til KrF.

Når det er sagt benytter selvfølgelig Ap og venstresida anledningen til å hamre løs på regjeringen. Jens Stoltenberg kan knapt nærme seg en mikrofon uten å nevne økt kontantstøtte, kutt i pappaperm og færre barnehager. Han framstiller politikken som et stort tilbakeslag for likestilling og regjeringen som kvinnefiendtlig. Det er en kraftig overdrivelse. Selv om regjeringen vil gå saktere fram enn de rødgrønne, står de fleste av ordningene fast, og det fins kvinner som vil ha både kontantstøtte og kutt i pappaperm.Men ved hjelp av regjeringens klossete håndtering av reservasjonssaken og en famlende likestillingsminister, er inntrykket likevel i ferd med å feste seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det viser hvordan enkeltsaker kan få en voldsom symbolsk kraft som smitter over på resten av politikken.

Det haster for Erna Solberg å snu inntrykket. Klassekampens partibarometer for mars viser at hver femte velger har vendt Høyre ryggen siden mars, og de blå sliter med kvinnene. Ap har nå større oppslutning blant kvinner enn Høyre og Frp til sammen. Høyre trenger å vinne tilbake kvinnene skal partiet fortsette å vinne valg.

Høyres bemerkelsesverdige framgang de seinere åra etter havariet i kjølvannet av Bondevik II, skal Solberg personlig ha mye av æren for. Mennesker, ikke milliarder, var overskriften for en forvandling til et bredere, mer folkelig parti som snakket varmt om velferdssamfunnet og minst mulig om skatt. Det likte kvinnelige velgere.
Høyre fikk plutselig dametekke, selv om det fortsatt er en klar overvekt av menn i privat sektor blant velgerne. Det kunne hun bygget videre på ettersom den kvinnelige velgermassen endrer seg sakte i takt med at flere kvinner tar høyere utdanning, får bedre økonomi og jobber i det private. Flere og flere tar likestilling for gitt. Det er en utvikling som går i Høyres favør.

Men likestillingen har ennå ikke fullt gjennomslag når det gjelder politiske valg. Det er fortsatt markante skiller mellom kvinnelige og mannlige velgere når det gjelder hvilke saker de er opptatt av. Kvinner er mer opptatt av en sterk offentlig sektor, av eldreomsorg, barnehager og helse; menn mer opptatt av skatt, næringspolitikk og innvandring, viser valgundersøkelser. Det er ikke så overraskende siden de fleste kvinner jobber i offentlig sektor, gjerne deltid, og heller ikke nyter godt av de store skattelettene. Dermed kommer regjeringen de neste åra til å utfordre mange kvinnelige velgere på en rekke områder, ikke minst med forslag til ny arbeidstid og nye turnusordninger i kvinnedominerte yrker. Økt konkurranseutsetting er heller ingen vinnersak.

Og når Siv Jensen sier hun vil finansiere skatteletter med nedbygging av «byråkrati», hører kvinner at offentlige arbeidsplasser forsvinner.

Da må regjeringen i det minste stå støtt i verdisaker som har bred oppslutning blant kvinner og hvor det ikke er rom for usikkerhet. Abort er en slik sak. Når Solberg tvert imot sier hun ikke forstår deres engasjement, skaper det mer splid og sinne.

Hvis Erna Solberg oppriktig mener at et flertall av velgerne har misforstått hva regjeringen driver med, burde hun spørre seg om det er hennes eller velgernes problem. Svaret på det bør være rimelig opplagt, men det tar åpenbart tid å synke inn.

KOMMENTARFELTET BLE DEBATTLEDET AV JAN-ERIK SMILDEN

Lik Dagbladet Meninger på Facebook