Det var kanskje like greit å dra på seg et par skistøvler torsdag kveld, når hun visste at hun dagen etter ville få servert en litteraturpolitisk utredning som nærmest satte henne i sjakk matt i spørsmålet om vi skal innføre en boklov i Norge. Det er kanskje i overkant konspiratorisk å hevde at dette var en bevisst strategi, men det er i alle fall ingen tvil om hvilken sak Huitfeldt fikk mest oppmerksomhet for utover fredagen.
(Dette betyr bokloven for deg. Les artikkel)
For de som ikke har fått det med seg: Et team, med professor Tore Slaata i spissen, konkluderte med at en boklov er det klart beste alternativet for norsk litteratur - noe som i praksis vil si en lovfesting av dagens bransjeavtale. Utredningen har sett på bokmarkedet i 15 europeiske land, hvor 9 av dem allerede har en boklov. Deres serie med argumenter for boklov er slående: Gjennomsnittlige bokpriser er ikke høyere i fastprismarkeder enn i friprismarkeder. Fagbokmiljøene er sterkere, og utgivelsene mer mangfoldige, i land med boklov. Boklov hindrer ikke innovasjon, og beskytter nasjonale aktører. Konsentrasjon og integrasjon er like utbredt i friprisland som i fastprisland. Sist, men ikke minst: forfatternes rettigheter er bedre beskyttet i et fastprissystem.
Slaatas utredning har lagt stor vekt på kulturpolitiske målsetninger. Det gjorde ikke den forrige utredningen om samme tema, i regi av Oslo Economics. Deres rapport om norsk bokbransje ble lagt fram tidlig i januar, og konkluderte med at forlagene bør ha anledning til å velge fastpris, men at det ikke må være noen plikt. Altså, langt i retning av fripris. Deres argumenter var langt fra like sterke, og at de valgte å basere utredningen på økonomiske hensyn, ikke kulturpolitiske, er merkelig. Kulturpolitiske hensyn er jo den soleklart viktigste grunnen til at vi i det hele tatt diskuterer hva vi skal gjøre med reguleringen av bokbransjen. Når utredningen til Oslo Economics heller ikke tar for seg e-bokmarkedet, kan vi nok trygt slå fast at det ikke er mange som vi løfte rapporten ut av papirinnsamlinga. Hvis vi skulle være så frekke å kaste rød løper-terning på de to rapportene, ville vi gitt Oslo Economics lav score - og skrevet noe sånt som at de totalt har misforstått settingen.
Fra før har forlagene og forfatterne stått knallhardt på at en boklov er det beste alternativet. Til deres store irritasjon har Anniken Huitfeldt vært kjølig kritisk, og rett før jul fikk vi vite noe av årsaken. Hun gikk hardt ut mot forlagenes ebok-satsning «Bokskya», og uttrykte bekymring for å gjennomføre noe som ville hindre utvikling i bransjen. Det kan godt hende at Huitfeldts motstand mot boklov for øvrig har vært taktisk betinget. For å gi plass til kritikere, har hun måttet signalisere tvisyn. Slik har vi fått en debatt, der fastprisargumentene er de overlegent sterkeste. Da blir det nok slik. Men regn med at et lovforslag vil inneholde en liten kilevink fra ministeren mot bransjens digitale satsning. Det gjenstår å se om hun klarer å mobilisere like mye kreativ rundt dette, som hennes motstand mot terningkast på rød løper.
