LEGENDARISK BILDE:  Studenten med bæreposen foran raden av tanks på vei til Den himmelske freds plass i Beijing i juni 1989. Foto: Reuters / NTB Scanpix
LEGENDARISK BILDE: Studenten med bæreposen foran raden av tanks på vei til Den himmelske freds plass i Beijing i juni 1989. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Hukommelsestapet

I Kina risikerer tvitrere å bli sensurert hvis de bruker tallene 4 og 6 i kombinasjon akkurat nå. 4/6 1989 var datoen for massakren på Den himmelske freds plass.

Kommentar

25 år er gått, og Kina er påtvunget et kollektivt hukommelsestap. Det er i og for seg ikke noe nytt. De fleste hendelser som setter de kommunistiske makthaverne i vanry, blir forsøksvis retusjert ut av historien. Offisielt glemt.
Det gjelder utrenskningen av tusener av høyreavvikere etter den såkalte «la hundre blomster blomstre»-kampampanjen i 1957. Det gjelder sultkatastrofen under Det store spranget i perioden 1959- 62 der flere titalls millioner døde. Det gjelder Kulturrevolusjonen i 1966- 76. Og det gjelder massakren på Tiananmen-plassen i Beijing da hundrevis av studenter ble meid ned av tanks.

Før årsdagen for massakren inntreffer det hvert år et fast mønster i Kina. Internett blir langsomt og treigt, en rekke søkeord blir blokkert, soldater blir utplassert i gatene og kjente opposisjonelle blir fraktet ut av byene, pålagt husarrest eller satt i varetekt. De repressive tiltakene blir strammere jo nærmere datoen man kommer. På selve dagen pleier Beijing å være som i unntakstilstand.

Jeg var der selv med kolleger på 20-årsdagen i 2009. Hele Tiananmen-plassen var avsperret; uniformerte vakter fra det paramilitære Folkets bevæpna politi stanset folk i undergangene til selve plassen. Som utenlandske journalister ble vi selvsagt nektet adgang, men på spørsmål om en forklaring på forbudet, møtte vi skuldertrekk og henvisning til en lokal politistasjon der sjefen var «ute til lunsj». Men plassen vrimlet av folk, særlig av menn med paraplyer i solskinnet. Da BBCs kameramann forsøkte å filme Tiananmen-plassen fra en sidegate, ble kameralinsa øyeblikkelig sperret av paraplyer. Det var en farse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For den menige kineser er det derimot dypt alvorlig. Særlig i år, foran 25-årsdagen, har regimets forberedelser vært massive. Den 3. mai ble en rekke akademikere arrestert etter et møte i en privat leilighet, der formålet beskrives som «en 2014 workshop om Beijings 4. juni», ifølge de arrestertes advokat. 15 personer sitter fortsatt i varetekt, anklaget for å ha «forstyrret ro og orden på et offentlig sted». Det dreier seg blant andre om Xu Youyu, kjent historiker og forsker ved Det kinesiske akademiet for samfunnsvitenskap; Hao Jian, professor ved Beijings filmakademi; forfatterne Hu Shigen og Liu Di og - ikke minst - menneskerettighetsadvokaten Pu Zhiqiang, som selv var en av studentdemonstrantene fra 1989 og som i ettertid har representert en rekke dissidenter.

Mer enn 100 asiatiske akademikere fra Taiwan, Japan og Sør-Korea har i et åpent brev uttrykt bekymring for sine fengslede kinesiske kolleger som, skriver de: «har fortsatt sine fornuftige og fredelige intellektuelle bestrebelser på å lege de dype sårene etter 1989».

I 2004, foran 15-årsdagen for Tiananmen-massakren, ble den kinesiske journalisten Shi Tao arrestert og seinere dømt til ti års fengsel. Han hadde angivelig lekket sensurmyndighetenes direktiver om pressedekning av årsdagen til utenlandske menneskerettighetsorganisasjoner. Saken utviklet seg til en internasjonal skandale da det ble kjent at Yahoo hadde oppgitt IP-adressen hans til de kinesiske politimyndighetene. Shi Tao slapp ut av fengselet først i fjor høst. Så farlig og tabubelagt er all befatning med Tiananmen-affæren.

Ding Zilin, som mistet sin sønn i massakren, er en av grunnleggerne av de berømte «Tiananmen-mødrene» som er pårørende til mer enn 200 av de drepte studentene. Hun sitter hvert år i husarrest rundt den aktuelle datoen. Og hvert år skriver hun brev til myndighetene med krav om «sannhet, kompensasjon og at noen stilles til ansvar». Regimet har i alle år nektet å oppgi både navn og antall døde. De skal glemmes.

Louisa Lim, Kina-korrespondent for amerikanske National Public Radio, har nettopp utgitt bok om glemselen rundt Tiananmen-massakren under tittelen «The People's Republic og Amnesia - Tiananmen Revisited». Hun forteller hva som skjedde da hun nylig gjorde en test på 100 kinesiske studenter fra fire prestisjeuniversiteter. Hun viste fram det legendariske fotografiet av studenten med bæreposen som stilte seg opp foran de rullende tanksene. Bare 15 var i stand til å identifisere bildet og begivenheten. De som gjenkjente motivet, krympet seg nervøst, de øvrige viste «ikke snev av gjenkjennelsene i ansiktene».
Hukommelsestapet er massivt.

HISTORISK TALL: Kinesiske tvitrere risikerer å bli sensurert hvis de bruker tallene 4 og 6 i kombinasjon akkurat nå. 4/6 1989 var datoen for massakren på Den himmelske freds plass. Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB Scanpix
HISTORISK TALL: Kinesiske tvitrere risikerer å bli sensurert hvis de bruker tallene 4 og 6 i kombinasjon akkurat nå. 4/6 1989 var datoen for massakren på Den himmelske freds plass. Foto: Carlos Barria / Reuters / NTB Scanpix Vis mer