Hul og ond

Kevin er hul og ond i en film med stilige effekter, men lite ellers. Se klipp fra filmen

Tittelen er i hvert fall dekkende. «Hollow Man» er hul - en tom stiløvelse. Riktig stilig.

Merkelig at så mange sciencefiction-filmer unnlater å legge like mye vekt på karakteroppbygging som på effekter. Sjangeren er ikke mindre egnet enn andre til å si noe vesentlig, det vet vi ikke minst fra litteraturen. Paul Verhoeven er en dyktig håndverker, og «Hollow Man»s elegante omgang med og bruk av menneskekroppen i ymse variasjoner gjennom et vilt handlingsforløp, gir filmen en visuell underholdningsverdi.

Men det er omriss vi ser, i dobbelt forstand. Kevin Bacon er vitenskapsmannen som på oppdrag fra Pentagon forsker på å gjøre levende vesener usynlige, får lyst til å utføre eksperimentet med seg selv og lykkes overmåte bra - helt til han vil tilbake til håndfast tilstand. Fyren er arrogant på forhånd. Han blir umiddelbart til en mannsgris, så til et reint monster.

Sammenhengen mellom arroganse og sadisme blir ikke nærmere forklart, ei heller Pentagons interesse for usynlighet. Det siste er kanskje like greit. «Hollow Man» går fra science fiction til ordinær skrekk med alt til faget henhørende - kniver, blod og et utall eksplosjoner. Effektene er gode. Men å bedømme en film etter slikt nå til dags er, for å sitere en amerikansk anmelder, som å lese en bok og så skryte av innbindingen.

<B>EKSPERIMENT: </B>Kevin Bacon vil bli usynlig. Se en <a href=\'http://live1.sonera.se/meta/ondemand/dbmed/Hollow_Man1.ram\'> usynlig mann</a>