Hulder-Silje headhuntet til amerikansk sci-fi

Mens debutfilmen «Thale» er solgt til flere store filmmarkeder.

Den norske filmen «Thale», om ei hulder som holdes fanget i en kjeller, er solgt for distribusjon til blant annet Russland, Tyskland, Sveits, Benelux-landene, Japan, Storbritannia og Irland. Det skjer etter at den er vist på festivalmarkedet i Cannes.

I tillegg er en avtale om en nyinnspilling i ferd med å inngås med en amerikansk produsent som angivelig har flere store Hollywood-filmer bak seg.

Eksotisk - Reaksjonene fra og internasjonale distributører og filmfestivaler er at «Thale» har en historie og et konsept de ikke har sett før. I tillegg oppfattes både filmen og rollefiguren som eksotiske, sier produsent Bendik Heggen Strønstad på telefon fra filmbyen i Frankrike.

- Dette åpner dører til utlandet - det merkes på innboksen. Folk mailer fra hele verden og lurer på når filmen kommer til deres land. I utlandet kjenner man ikke til huldra, men mange går tydeligvis på Wikipedia og leser seg opp, sier hovedrolleinnhaver Silje Reinåmo (29).

- Det er en stor fanskare for denne typen fantasy, og de er helt gale etter nye filmer i sjangeren. I tillegg er jo skandinavisk film i vinden for tida, ikke minst når det gjelder sjangerfilmer. «Trolljegeren» og «Død snø» er eksempler på det, sier hun.

Oppmerksomheten rundt «Thale» har allerede gitt henne en rolle i USA. I september reiser Mosjøen-jenta til Texas for å gjøre opptak til science fiction-filmen «Patriot Act», en jobb hun fikk etter at regissør Wayne Slaten så «Thale» South by Southwest-festivalen i mars.

Håper å få lage mer film - Det er ikke bare-bare å få jobbe i USA, så det er kjempegøy å få en slik mulighet, sier Reinåmo.

«Thale» ble laget uten offentlig produksjonsstøtte og var den første store produksjonen til både regissør Aleksander Leines Nordaas, hovedrolleinnehaver Silje Reinåmo og selskapet Yesbox Productions.

Filmen gikk på kino her hjemme i vår, og ble sett av rundt 20 000.

Nå som den er solgt til store, internasjonale markeder er det gode uligheter for at investorene - deriblant filmfondet Fuzz og flere i staben som jobbet på arbeidskreditt - kan få tilbake pengene sine med avkastning.

- I tillegg er det kjempekult at folk rundt i verden liker det vi har laget, og ønsker å vise det for sitt publikum. Vi håper selvfølgelig at dette betyr at vi får lov til å lage mer film i Norge, sier produsent Strønstad.