Hult eller hyklersk?

Smerteskrikene i kjølvannet av Viggo Johansens uttalelser om å flytte deler av utenriksdekningen fra Dagsrevyen til spesialprogrammer klinger sannelig forskjellig. Noen bærer i seg ekte fortvilelse over nok et varsel om verdens snarlige undergang i et gjennomkommersialisert inferno, og skal ikke harseleres over. Andre, derimot, klinger på en skala fra hult til hyklersk, fordi de utstøtes av folk som burde vite bedre: de som har samtykket eller medvirket til kommersialiseringen av norsk medieverden generelt og fjernsynet spesielt.

  • Det inkluderer stortingspolitikere og Schibsted-konsernet - førstnevnte ansvarlige for å legalisere fjernsynsdrift som big business i Norge, sistnevnte som eksploatør i stor stil, og pikant nok eier av den i Viggo-saken harmdirrende Aftenposten.
  • Selveste Kåre Willoch, mannen som aldri har tatt feil, rykket i forrige uke ut mot Viggo Johansen. NRK-styreformannen erklærte sin forståelse for NRKs behov for å ha mange seere, men framholdt at det måtte finnes andre måter å ordne høye seertall på enn å gjøre Dagsrevyen mer attraktiv (les: lik TV2s nyhetssendinger). Forståelig nok vedla Willoch ingen oppskrift på «andre måter», det er bare tigergutter som kan alt, og hva man enn måtte mene om Willoch og hans politikerkolleger: Tigergutter er de ikke, selv om de har det med å brøle i utide.
  • Slik de gjorde da de under ha-stemte henvisninger til «mangfold» vedtok å innføre reklamefjernsyn i Norge, uten å ville innse at en så gjennomgripende endring i medielandskapet nødvendigvis måtte påføre allmennkringkasteren NRK dramatisk endrede krav og rammevilkår.
  • «Men NRK er jo lisensfinansiert og trenger vel ikke høye seertall?» spør du. Glem det. Norge og Stortinget og Schibsted er fullt av folk som bare venter på at NRKs seertall skal bli så lave at «man må kunne stille spørsmål ved hvorvidt det er riktig å la NRK alene motta seernes lisenspenger», som det vil hete på løvebakkesk. Da vil løpet være kjørt for NRK, som med sine kvalitetskrav er henvist til å produsere dyrt og selge billig, motsatt konkurrentene.
  • Og det er derfor kritikken fra Willoch & co fortoner seg som halliken og horekundens samstemte forargelse over mangelen på nesten-jomfruer i det frie markedet.