Hult fra Anne Holt

En tvers gjennom skuffende «thriller».

BOK: Jeg har alltid vært vennligstemt overfor spenningsromanene til Anne Holt, hun har vært en jevnt god og underholdende krimsnekker. Jeg ble ikke mindre forventningsfull da hun forhåndsannonserte at hennes neste bok ville bli en thriller. Få norske forfattere har hennes bakgrunn eller hennes kontaktnett, så potensialet var stort. Skuffelsen over den ferdige boka er derimot enda større, for «Presidentens valg» imponerer ikke på noen måte.

USAs første kvinnelige (og norskættede) president er på besøk i Norge, men forsvinner sporløst fra hotellet. Det høres ut som et lovende utgangspunkt for en spenningsroman, ikke sant? Men hvordan går det an å skusle bort en så god idé - på 366 sider som så å si er blottet for spenning, og ribbet for underholdende elementer?

Lite troverdig

For det første er det alle usannsynlighetene Holt byr oss. Er det på noen måte troverdig at USAs mektigste kvinne kan bortføres fra et etter forholdene lite hotell i en liten europeisk by? Hva med alt snakk om jernringer og bevæpnede vakter? Forklaringen Holt etter hvert gir oss (og jeg kan ikke røpe den her) lukter for mye REMA 1000, her fungerer ikke påstanden om at det enkle ofte er det beste.

En annen usannsynlighet Holt serverer er presidentens tilbakekomst, for å si det på den måten. Hvor blir hun funnet, hvem møter hun etterpå, ikke minst hva foretar hun seg? Det er spørsmål som besvares på den slappeste måten man kan forestille seg. Igjen kommer Anne Holt med en forklaring som ikke holder vann, hun gir oss derimot en historie som lener seg vel kraftig mot det parodiske. Og det er ikke bra i en roman som i utgangspunktet bør være realistisk.

Byråkratisk

Verre er det at Holt avleder ethvert forsøk på spenningsskapende scener med byråkratiske innvendinger. Et forsvinningsnummer av denne størrelsen utløser naturligvis en politiaksjon av enorme dimensjoner, men Holt konsentrerer seg mer om maktkampen mellom norske politigrupperinger og mektige amerikanske bokstavkombinasjoner (FBI, CIA, you name it). Det blir tørt og kjedelig og fjernt fra det som burde være hovedhandlingen.

Jeg vet ikke hvem som er Anne Holts forlagsredaktør, men jeg forestiller meg at vedkommende ikke kan ha lest mange thrillere. Man kan skimte elementer fra klassisk thriller-konstruksjon i «Presidentens valg», men de er ikke på noen måte utnyttet optimalt. Og den største tabben tror jeg ligger i forsøket på å kombinere historien om presidentens forsvinningsnummer med Anne Holts etablerte persongalleri. Da hadde det vært bedre å frigjøre seg helt fra fortida og skrive seg inn i et nytt univers. For dette er bare tamt, slapt, kjedelig og skuffende, skuffende, skuffende.

OVERBEVISER IKKE: Anne Holts siste bok overbeviser ikke Dagbladets anmelder. Foto: STEINAR BUHOLM
OVERBEVISER IKKE: Anne Holts siste bok overbeviser ikke Dagbladets anmelder. Foto: STEINAR BUHOLM Vis mer
  • Her er ukas bokanmeldelser

  • Les Dagbladet.no/litteratur
    Hver torsdag sender Dagbladet ut nyhetsbrevet Kulturavisa, hver mandag kommer Litteraturavisa. Nyhetsbrevene inneholder nyheter fra inn- og utland, og er helt gratis. Meld deg på:
    litteraturavisa kulturavisa
    Navn:
    E-post: