Hult og spooky som på gamle rock'n roll-opptak

Laura Gibson er som Twin Peaks møter Mazzy Star.

ALBUM: Laura Gibson er en ung sanger og låtskriver fra Oregon som stadig høster økt oppmerksomhet. Hennes fjerde album henviser til hennes hjemby La Grande i Oregon.

På den ene siden har Gibson røtter i en alene-med-gitar-tradisjon, på den andre har hun valgt å forsyne sine moderne westernvisjoner med arrangementer som inkluderer alt fra strykere til massive rytmeritt. Fra dobbel-vokal og kor til steelgitar, fra sprø pianoklunk til klarinettsoloer, mens hennes egen klangfulle stemme klinger hult og spooky som på gamle rock?n roll-opptak fra de analoge 50-åra, vakkert, sprukkent.

Sangene klinger som obskure B-sider på gamle vinylsingler funnet på et loft i en forlatt bygning på prærien.

Å lytte til denne plata er som å havne i en fjerntliggende vill vest-bar, med et spøkelsesaktig band på scenen, langt fra folk, uten å bekymre seg over hvordan man skal finne veien hjem.

Anmeldelse fra papirutgaven 20.01.12