Humanetiske veivalg

HUMANETIKK: Pressesjef i Humanetisk Forbund, Jens Brun-Pedersen, kommenterer min kronikk av 20. april i en nedlatende form som jeg finner beklagelig. («... disse Horn-etterkommerne ... ikke ønsker å belære ... forkludrer den gamle drømmen ... statshumanisme ... Horn lot seg bruke ... uten å være saltstøtter.») Men jeg skal la det ligge og heller bruke plass på sak .Sekterisme: HEF har hatt valget mellom to veier; enten selv å stå som seremonimester, fortrinnsvis for sine medlemmer, eller å arbeide for at det offentlige skal påta seg ansvaret for gode tilbud til alle borgere. Forbundet har valgt den første veien, noe jeg velger å kalle sekterisme.Statskirken: Det ligger i kortene at Statskirken oppløses, men på kirkens premisser; full rådighet i lærespørsmål, men samtidig beholde den offentlige økonomiske støtten. Det later til at HEF sier seg fornøyd med et slikt resultat, et synspunkt jeg ikke deler. Medlemskap i en organisasjon bør være en frivillig sak, og utgiftene bør (som i USA) belastes det enkelte medlem.

RELIGIONSKRITIKK: Ulike religioner og «ismer» er på offensiven over hele verden. Og de manipulerer menneskesinnet slik at «vi» blir med på de mest uhyrlige handlinger. Å kritisere skadevirkninger av slike bevegelser må være en rett for rasjonalister som søker å leve etter en human etikk . Men dette forhindrer selvsagt ikke et forsvar også for den enkeltes rett til å være religiøs.Framtidige utfordringer: HEF må ta del i utformingen av et samfunn basert på en human etikk: Kamp mot undertrykking, kamp mot økonomisk utbytting - og kamp for fred og mot krig i enhver form. Det fins organisasjoner som har dette som særområder, men koplingen mellom etisk analyse og utadrettede, praktiske tiltak burde være en langt viktigere nisje for HEF enn å isolere seg som sekt.