Humanisme på skråplan

En legevaktlege kommer på sykebesøk til en enslig mor med en sønn på 20 år. Hun har uhelbredelig kreft og har sterke smerter, han er sprøytenarkoman. Morens høyeste ønske er å få en morfinsprøyte som er så kraftig at hun dør. Sønnens høyeste ønske er å få en tilsvarende sprøyte, så han kan «overleve» en dag til. Hva bør legen gjøre?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Det er neppe tvil om at dersom legen skulle følge folkeopinionen, ville han gitt begge den sprøyten de ønsket. Forhåpentlig gjør ikke legen det, men mobiliserer det han kan av omsorg og oppfølging rundt den lille familien i ekstrem nød. Men legen vet av erfaring at slike ressurser er det stor knapphet på. Hvem vil vel bruke mye tid og krefter på en person som snart skal dø likevel, og som til og med selv ønsker å «slippe»? Og hvem vil frivillig forbarme seg over en 20 år gammel narkoman som bare stjeler og ikke er til å stole på? Det må da være bedre for alle parter at de får sprøyten sin, de får det som de vil og vi andre slipper unna et vanskelig problem.

Både aktiv dødshjelp og det å gi narkotika og sprøyter til narkomane er aktuelle politiske tema. «Retten til en verdig død» har blitt en merkesak for humanetikerne, og bevegelsen «Mitt livstestamente», som opprinnelig var opptatt av at dødssyke mennesker skulle slippe kunstig livsforlengelse, er nå vel så opptatt av retten til å bestemme sitt eget dødstidspunkt. Gratis utdeling av sprøyter er for lengst innført, og metadonprogrammene har omsider også nådd vårt land, under merkelappen «skadereduksjon» (harm reduction).

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.