Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Humanister i alle land!

Tørt og retthaversk om human-etikk.

BOK: I et stykke av den britiske dramatikeren Tom Stoppard blir det hevdet at ateismen er en krykke for dem som ikke kan tåle tanken på Guds eksistens. Akkurat så bakvendt. Og allikevel dukker denne assosiasjonen opp under lesningen av Livet før døden, Human-Etisk Forbunds jubileumsskrift.

Mange kamper

La det først slås fast: Human-Etisk Forbund (HEF) har gode grunner til å feire seg selv. Fra en beskjeden begynnelse i 1956 har organisasjonen vokst til i underkant av 70 000 medlemmer. I disse femti åra har den kjempet en rekke kamper, mot religion, for religionsfrihet, mot statskirka, for menneskerettigheter, mot KRL-faget, og for egne livsløpsmarkeringer. Forholdsmessig er denne livssynsorganisasjonen visstnok størst i sitt slag i verden. All verdens human-etikere ser opp til norske human-etikere. Synd, da, at denne viktige historien har fått en så tørr utforming, og at den er blitt så overdrevent bejublende.

Levi Fragell

Ingen skal betvile at Paul Knutsen har gjort et grundig arbeid. Men dessverre må han ha trodd at alt spadearbeidet måtte synes i teksten. Knutsen står fram som en empiriker uten begavelse i retning seleksjon og syntese. Han har dertil valgt seg avhandlingens omstendelige form.De utførlige drøftingene yter knapt nok meningsmotstanderne rettferdighet, på tross av løfter om rasjonell redelighet. Det hoppes bukk over postmodernismens utfordring til humanisme og opplysningstenkning. I stedet siteres Levi Fragell på at postmodernismen er en del av «New Age-bølgen». Til opplysning. Og Knutsen feirer store rasjonalistiske triumfer ved å påvise at Per Lønning forlater fornuften til fordel for «åpenbaringen».

Det heter religion

Det er system i Knutsens snusfornuft. Men hvem er hans modell-leser? Underveis i disse nærmere 600 sidene får jeg et bilde av en eldre, kverulerende høgskolelektor i fysikk. Og det hjelper heller ikke at Humanist forlag har produsert boka som en eneste stor sovepille i cellulose, med grått/hvitt-bilder og billig papir (jeg gjør unntak for god tittel og munchsk omslag). Historien om initiativtakerne til HEF - human-etikkens fire evangelister - inneholder morsomme momenter. Og oppvurderingen av Johan Hovstad er interessant. Senere mangler det heller ikke på innblikk i pikante stridigheter i organisasjonens indre liv. Men på tross av den overveldende tekstmassen, er det i stor grad fraværet som styrer fortellingen. Man kunne f.eks. ha god lyst på på en vurdering av hvordan Gabriel Langfeldts mentalhygieniske ambisjoner sto i forhold til hans syn på religionsfriheten.Det svakeste ved boka, intellektuelt snarere enn skrivemessig, er at Knutsen ikke evner å etablere en historisk ramme som overskrider organisasjonens selvforståelse.

Fortellinger

Men det skal Knutsen ha: han er ikke redd for de store fortellinger. I alle fall ikke når det gjelder å konstruere den europeiske, humanistiske tradisjonen som finner sin fullbyrdelse i Human-Etisk Forbund, Norge. Her hopper tankene fra det ene store hodet til det annet, på godt, gammelt idéhistorisk vis: fra Diderot til Gule, fra Voltaire til Fragell. Av og til kan man, gjennom de stadige assosiasjonene av HEFs ledere med fortidas storheter, gå rent i surr. Det er meningen.Knutsen legger vekt på at man må ha en historisk tilnærming for å være human-etiker. Men det er nettopp i et historisk perspektiv at det er så vanskelig å ta dette forsøket på å legge beslag på humanismen alvorlig. Knutsen konstruerer en renset og lytefri tradisjon av humanisme og fritenkeri. For så å påberope seg eierskap.Mye kunne vært sagt om slikt. Men her speiler HEF den norske lavkirkelighetens syn på humanismen som kristendommens fiende. Human-etikerne har faktisk vedtatt seg til at humanisme ikke er forenlig med gudstro.

Dissenterne

Religionshistorisk, som i kampen mot statskirka og for religionsfriheten, står HEF kanskje i større gjeld til dissenterne, våre kristne minoriteter, enn til fritenkerne. Men Knutsen, som ellers er glad i linjer, er merkelig uinteressert i denne.I løpet av femti år har HEF etablert seg som den store norske skyggereligionen. Og de siste års utvikling kan tyde på at organisasjonen er i ferd med å bli voksen. Mens religionskritikken fortsetter ufortrødent, er evnen til å tenke prinsipielt blitt styrket. Det vil formodentlig hjelpe på omdømmet så vel som på innflytelsen. Kanskje vil HEF etter hvert også minne mindre om invertert religion. Slik sett er det leit at Livet før døden framstår som en på samme tid kranglete og harmoniserende tekst. Vil denne boka forandre en lesers eventuelle fordommer mot Human-Etisk Forbund?I en slik sammenheng må det være lov å tvile.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling