VOKTES OM: Dersom vi definerer «nytte» for snevert, taper de humanistiske fagene. Foto: Scanpix / Shutterstock
VOKTES OM: Dersom vi definerer «nytte» for snevert, taper de humanistiske fagene. Foto: Scanpix / ShutterstockVis mer

Humaniora under press:

Humanistiske fag er ikke nyttige på samme måte som teknologske fag. Det betyr ikke at de er unyttige

Plutselig er det bruk for humanistenes kompetanse

Kommentar

Det kan virke som et ærlig valg: Å vie livet sitt, eller fire-fem år av det, til å studere og forske innenfor det frodige feltet som går under samlebetegnelsen humaniora; å dykke ned i litteratur, språk, filosofi, forskjellige kunst- og kulturfag. Men nå til dags må man rettferdiggjøre det på en annen måte enn før. Humaniorameldingen fra i fjor etterspurte samfunnsnytte. Forskningsmidler går til hardere fag. Den britiske litteraturforskeren og forfatteren Terry Eagleton besøkte nylig Bergen for å rope varsko på vegne av de humanistiske fagene, som han mente snart ville avgå ved døden hvis ikke noen snart gjør noe drastisk. Hans forslag: Insister på å være unyttig, og på at det å være unyttig er selve poenget. «De humanistiske fagenes tradisjonelle berettigelse har vært å operere som kritikk», sier Eagleton til Morgenbladet. «Men nå ofres kritikken for nytte».

Det er sant at humaniora står under press, og har gjort det lenge. Det er lagt opp til et system der en viss type produktivitet og ringvirkninger belønnes på en måte som gjør at de humanistiske fagene har større problemer med å hevde seg i konkurransen om forskningsmidlene. I produktivitets- og popularitetskonkurranser er det sjelden den som ser på seg selv som en kritiker av det hele, som vinner frem. I Norge har vi sett hvordan små fag straffes for å være små, selv om ingen mener at fag som filmvitenskap bør være svære, og at studier som ikke er direkte rettet inn mot arbeidsgivernes behov, blir angrepet.

Det går likevel an å foreslå at de humanistiske fagene, fremfor å pukke på sin unyttighet, kan kreve å bli vurdert etter et annet nyttebegrep. Det burde ikke være for mye forlangt, all den tid de fag som jobber med fortolkning og forståelse, er vesensforskjellige fra teknologiske og profesjonsorienterte fag. Det trenger ikke å være noen motsetning mellom å være nyttig og kritisk; snarere kan en si at et avansert samfunn bør kunne holde seg med en gjeng som kan påpeke mangler i logikk eller kunnskaper hos andre. Det trenger heller ikke å være noen motsetning mellom å være nyttig og å holde en fornem distanse til hva NHO til enhver tid ønsker seg, for verden er uforutsigbar. Plutselig skjer det noe som gjør at det er behov for noen som mestrer et lite, asiatisk språk, eller som har kunnskaper om et afrikansk land. Dessuten er de fleste klar over at det finnes oppgaver som må ivaretas selv om de til vanlig er usynlige og uspektakulære, som å utvide og bevare navnehistorien eller drakthistorien, eller sørge for at forfattere som ikke lenger leses mye, ikke glemmes.

De humanistiske fagene er grunnmur og overbygning for livet vårt. Grunnmurer og overbygninger er ikke alltid synlige. Men plutselig kommer dagen da man etterspør dem, og merker at de ikke har blitt holdt ved like.