UTEN STØTTE:&nbsp;<span style="line-height: 1.5;">Politidirektør Odd&nbsp;</span><span style="line-height: 1.5;">Reidar Humlegård viser til politianalysen, men rapporten er en konsulentrapport uten støtte i&nbsp;</span><span style="line-height: 1.5;">forskning, skriver innsenderen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet</span><div>
</div><div>
</div><div><br></div>
UTEN STØTTE: Politidirektør Odd Reidar Humlegård viser til politianalysen, men rapporten er en konsulentrapport uten støtte i forskning, skriver innsenderen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet

Vis mer

Humlegårds problem

All seriøs forskning tilsier at politireformen er et høyrisikoprosjekt.

Meninger

I Dagbladet 20. juni reagerer politidirektør Odd Reidar Humlegård på min kronikk 13. juni. Han leser den som personangrep, men tar ikke den faglige kritikken. Litt utdyping må til.

Den generelle utviklingen av ledelsespraksisen i offentlig sektor i Norge og mange andre land er dokumentert i utallige publikasjoner. Når det gjelder det norske politiet, har jeg dokumentert utviklingen til nå i tre bøker.

Humlegård viser til Politianalysen. Utvalget var stort sett karrierebyråkrater. Rapporten er en konsulentrapport uten støtte i forskning. Ikke analyserte den kultur og ledelse, og ikke problemene med total omorganisering av politiet, for eksempel konsekvenser av mangeårige produktivitetsfall. Den tegnet kart og beskrev tenkte tilstander. Den eneste organisasjonsforskeren i utvalget har tatt avstand fra konklusjonene i analysen, mens flere av byråkratene ble belønnet med ansettelse i Politidirektoratet (POD). Nylig måtte POD erkjenne at produktivitetsfallet har startet. Det sier litt.

FORFATTER: Stig O. Johannessen, til daglig professor i organisasjon og ledelse ved FSV-Nord Universitet og HiOA, har skrevet boka «Politi i krise». Foto: Privat &nbsp; &nbsp;&nbsp;
FORFATTER: Stig O. Johannessen, til daglig professor i organisasjon og ledelse ved FSV-Nord Universitet og HiOA, har skrevet boka «Politi i krise». Foto: Privat      Vis mer

Den ubehagelige sannheten er at den nye politieliten bygger sin nystrøkne praksis på populære ledelsestrender uten kunnskapsgrunnlag. Kritikken derimot, er basert på omfattende internasjonal forskning som har vist at sterke kontrollstrukturer, økte maktdifferanser og framveksten av en lederelite skaper dysfunksjonelle offentlige organisasjoner.

Over tid utvikler det seg manipulering, nepotisme, korrupsjon og maktmisbruk. Min kronikk kan gjerne leses som en advarsel om at det norske politiet er på vei dit.

Filosofien som ledsager en slik utvikling er krystallklar i politiet. Det dreier seg om en holdning hvor det føles naturlig å styrke toppledelsens makt, deres lønninger og personlige privilegier, fordi de må gjøre så vanskelige valg når de kutter kostnader i tjenestene.

Jeg hevder at denne atferden fører til økte maktforskjeller og økt konfliktnivå.

For noen dager siden uttrykte selv justisminister Anders Anundsen bekymring for dette.

All seriøs forskning tilsier at politireformen, slik den kjøres, er et høyrisikoprosjekt med tanke på befolkningens ressurser og rettssikkerhet. Hvis Humlegård mener noe annet, bør han dokumentere det.